Det viser en studie som omfatter nær 453.000 norske statsborgere over 40 år bosatt i de to fylkene.
– Økt dødelighet
– I urbane områder i både Oslo og Akershus, er de med grunnskole eller lavere utdanning eksponert for høyere nivåer av PM2,5 og NO2 enn de med universitets- og høgskoleutdanning.
Det opplyser forskeren som har ledet studien – Emma Charlott Andersson Nordbø. Hun er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
PM2,5 er det samme som finpartiklet svevestøv, mens NO2 er det samme som nitrogendioksid.
– Hvilke konsekvenser kan den dårlige luftkvaliteten få?
– Mye ny forskning har avdekket at langtidseksponering for både NO2 og svevestøv – selv ved lave konsentrasjoner, er forbundet med økt dødelighet, hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer og lungekreft, svarer Nordbø.
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
– Utdanning er essensielt
Både leger, advokater og ingeniører er blant dem som har en lang utdanning bak seg, og lønninger på opp mot millionen eller mer. Det kan fort være dobbelt så mye som andre med kortere utdanning, må nøye seg med.
– Utdanning er essensielt for menneskers posisjon i samfunnet, ettersom forskning viser at det former yrkesmuligheter og inntjeningspotensial, påpeker Nordbø.
– Kan det at de med lav utdanning utsettes for dårligere luft, dermed skyldes at de ikke har råd til å kjøpe bolig i områder med bedre luftkvalitet?
– Det kan være en av forklaringene, ja, svarer Nordbø.
– Innbyggere med lavere utdanning kan være bosatt i mindre attraktive og tettere trafikkerte byområder.
For der hvor trafikken går tett, er det også mye finpartiklet svevestøv og nitrogendioksid. De viktigste lokale kildene til PM2,5 er trafikk og vedfyring. Hovedkilden til NO2 er eksos fra fossile kjøretøy, opplyser klima- og miljøforskningsinstituttet NILU.
– Vi har i denne studien fokusert på PM2,5 og NO2 fordi dette er de to viktigste bidragsyterne til lokal luftforurensning i Norge, forklarer Nordbø.
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
– Innvirkning på boligprisene
Hun har ikke data som viser at luftforurensning påvirker boligprisene, men…
– Det er kjent at veitrafikkstøy har innvirkning på boligprisene i Norge. Boliger er rimeligere i områder med mer veitrafikkstøy, og omvendt, forteller Nordbø.
– Dette vil sannsynligvis påvirke hvor mennesker med ulik sosioøkonomisk bakgrunn (ut fra utdanning, yrke og inntekt, journ. anmrk.) har råd til å bo.
– I tillegg kan det tenkes at personer med høyere utdanning er mer bevisste på veitrafikk som en stor kilde til luftforurensning i urbane områder, og at de derfor velger nabolag med mindre veitrafikk.
Studien Nordbø har ledet, er basert på data fra SSBs utdanningsregister, luftmålere som NILU drifter for Oslo kommune, og luftmålere i Akershus.
Dataene er innhentet av Folkehelseinstituttet i forbindelse med Norges deltakelse i det europeiske forskningsprosjektet ELAPSE (Effects of Low-Level Air Pollution: A Study in Europe).
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Verst i øst
– Stasjonene som måler de høyeste verdiene av NO2 og svevestøv er veinære stasjoner, det vi si at de er lokalisert nær trafikkerte veier og eksponert for trafikkutslipp – både eksos og oppvirvlet veistøv, opplyser forskningsdirektør Britt Ann Kåstad Høiskar i NILU.
– Høyest NO2 i Oslo hittil i år, ble målt ved Ring 3 Økern. Denne stasjonen ble satt opp i fjor høst og er sterkt påvirket av trafikk. Andre veinære stasjoner med høy NO2-konsentrasjon er E6 Alna senter, Manglerud og Hjortnes.
– For PM2,5 er forskjellen mellom stasjonene med høyest og lavest nivå mye mindre enn for NO2. I noen episoder i januar-mars ble høyest nivå observert ved de veinære stasjonene Ring 3 Økern og E6 Alna senter, ellers var det veldig liten forskjell mellom stasjonene.
Alle disse målestasjonene – med unntak av Hjortnes – et område forbundet med cruiseskip, er plassert i bydeler øst i Oslo – Alna, Østensjø og Bjerke.
De er samtidig blant bydelene i hovedstaden hvor kvadratmeterprisen på boliger er lavest, ifølge oversikter fra eiendomsmeglerselskapet Krogsveen.
Gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo er nå 94.171 kroner. I bydel Alna er den 67.223 kroner. I Østensjø 73.564 kroner. I Bjerke 81.087 kroner.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Best i vest
– Hvor i Oslo måles de laveste verdiene av NO2 og svevestøv?
– Siden NO2 slippes ut fra biler med forbrenningsmotor, forventer man de laveste NO2-konsentrasjonene ved stasjoner som er tilbaketrukket for trafikk. Dette bekreftes av målingene, svarer Britt Ann Kåstad Høiskar i NILU.
– De laveste NO2-konsentrasjonene i Oslo måles ved Sofienbergparken (i bydel Grünerløkka). Også ved Brynbanen (i bydel Alna) er NO2-verdiene blant de laveste. Ved Kirkeveien (i bydel Frogner), som er en veinær stasjon ved Ring 2, er nivået svært likt det målt ved Brynbanen.
– Lavest PM2,5-konsentrasjon så langt i år, ble målt ved stasjonen i Sofienbergparken. Også den veinære stasjonen Kirkeveien hadde lavt nivå, opplyser Høiskar.
Kvadratmeterprisen for boliger i bydel Grünerløkka er nå 104.794 kroner, mens den er 120.837 kroner i bydel Frogner, ifølge Krogsveens oversikter. Vesentlig høyere enn i de nevnte bydelene lenger øst i byen, altså.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
– Negative ekstrabyrder
– Hvor mye høyere nivåer av PM2,5 og NO2 er de med lavest utdanning utsatt for sammenlignet med dem som har høyest utdanning?
– I de urbane områdene i Oslo og Akershus er de i gjennomsnitt eksponert for 0,20 mikrogram høyere nivåer av svevestøv, og 0,35 mikrogram høyere nivåer av NO2 per kubikkmeter, svarer Emma Charlott Andersson Nordbø ved NMBU.
– Det virker kanskje ikke så mye i det store og hele, men når dette legges sammen med summen av alle andre negative ekstrabyrder som de med lav utdanning opplever, så er dette betydningsfullt.
– Det er godt kjent fra forskningen at vi har sosiale forskjeller i Norge og at disse sosiale forskjellene – også i helse og livskvalitet, er økende.
– Det er mange årsaker til de sosiale forskjellene vi ser, men politikken som har blitt ført, kan ha bidratt til å forsterke sosiale ulikheter.
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
– Fordele byrder og goder
– Hva mener du bør gjøres med forskjellene i luftkvalitet?
– Det finnes ikke én enkelt løsning på disse komplekse problemene, men endret boligpolitikk, investeringer i kollektivtransportløsninger, urban fornyelse og tilgang på grønne lunger i tettbygde strøk, kan representere viktige utgangspunkter, svarer Nordbø.
Hun peker også på viktigheten av at lovverket etterleves.
– Slik som folkehelseloven, som krever at kommunene tar tak i sosiale ulikheter og fremmer folkehelsa gjennom lokal utvikling og planlegging.
– Dette skal gjøres for å sikre en utvikling som fordeler goder – som grønne områder, tunneler og kollektivforbindelser, og byrder – som arealkrevende og forurensende veiinfrastruktur og industrivirksomhet, likt i samfunnet.
– Dette handler om at vi skal jobbe mot å redusere sosiale ulikheter, og da må alle byrder og goder være mer jevnt fordelt i befolkningen, understreker Nordbø.
