Unge Høyres Oda Røhme Sivertsen og Maria Strand Munkhaug oppfordret nylig landets foreldre, gjennom et debattinnlegg i Aftenposten, til å «skjerpe seg og begynne å oppdra barna sine fremfor å prioritere egen selvrealisering».
Koronabarna
Utgangspunktet for utspillet er det innleggsforfatterne betegner som «britiske tilstander», der barn fortsatt bruker bleie ved skolestart. Det hører med til historien at britiske barn er ett år yngre enn de norske ved skolestart. For de som måtte være kritiske til seksårsreformen, kan det stilles spørsmål ved om fem år gamle barn er utviklingsmessig klare til å møte de kravene som stilles i et klasserom.
Funnene fra Storbritannia er riktignok av interesse. De britiske skolebarna har tilbrakt sine første leveår i en pandemitilstand, isolert fra omverdenen. De har ikke tatt del i den sosiale eksponeringen som larmende lekeplasser og bråkete familieselskap gir oss.
Det store problemet er ikke foreldre som lever meningsfulle liv eller bedriver såkalt «selvrealisering».
Der barn lærer mennesker å kjenne gjennom ansiktsuttrykk, har britiske femåringer betraktet fremmede stort sett tildekket av munnbind.
Som konsekvens av nedstengingen mangler britiske småbarn grunnleggende sosiale ferdigheter. Bekymringsfullt er det så desidert. Men det var ikke foreldrene som stengte skoler, barnehager og fritidsaktiviteter. Det var myndighetene.
Selvrealisering er ikke problemet
Selv har jeg ikke barn. Men inntrykket mitt er at foreldre aldri har møtt så høye forventninger til barneoppdragelsen som i dag. De skal være til stede for barna, følge opp skolearbeid, delta på fritidsaktiviteter, og samtidig være i full jobb. Det er en krevende balansekunst. Og jeg tror de fleste foreldre gjør så godt de kan.
På enkelte plan er de likevel maktesløse. Én enkelt forelder kan ikke eliminere sosiale mediers tilstedeværelse i samfunnet eller påvirkningen det har på barnet. Ikke rart de etterspør bedre regulering fra politikerne.
Det store problemet er heller ikke foreldre som lever meningsfulle liv eller bedriver såkalt «selvrealisering», slik Unge Høyre-toppene harselerer med. Barna som er minst forberedt til skolestart har ikke øvre middelklasse-foreldre som draperer eneboligene sine i yogamatter og Birken-medaljer. Det er ikke de vi skal være bekymret for.
De barna som kommer på skolen uten å mestre språk, lek og sosialt samspill, er barn i vanskeligstilte familier. Det er barna som faller mellom sprekkene.
Vårt felles ansvar
Hvem har egentlig skyld i at vi ikke fanger opp sårbare barn? Unge Høyre-toppene peker på foreldrene. Men når et barn faller utenfor, så er det samfunnet som har sviktet, dypest sett.
Det er selvfølgelig ikke lærerens ansvar å oppfylle alle mulige roller. I tillegg til et godt samarbeid mellom barnevern og skole, må vi sørge for å styrke laget rundt læreren og få inn flere profesjoner i skolen.
Hvem har egentlig skyld i at vi ikke fanger opp sårbare barn? Unge Høyre-toppene peker på foreldrene. Men når et barn faller utenfor, så er det samfunnet som har sviktet, dypest sett.
Det bør være vel så aktuelt å se til hva som skjer med barna før skolestart. Gang på gang viser forskning at de barna som får aller mest ut av å gå i barnehage, er de som kommer fra familier med levekårsutfordringer. Det gir dem verdifull sosial erfaring, det bidrar til språkutvikling, og en ramme med trygge voksne. Desto tidligere de kommer i barnehagen, jo mer blir forskjellene visket ut.
Men i dag er barnehage fortsatt utilgjengelig for familiene som trenger det. Kunnskapsdepartmentet anslår at 2900 flere barn ville gått i barnehage hvis det ble gratis for lavinntektsfamiliene. Det betyr noe for hver eneste én av de 2900 barna det gjelder.
Barn som faller utenfor har som regel blitt tildelt fryktelig dårlige kort i livet. Sosiale forskjeller er gjerne bakenforliggende, og reproduseres gjennom hele utdanningsløpet. Det tar mer enn en landsby å rette opp i slikt.
Og når hjemmet er en del av problemet, må løsningen ligge i fellesskapene våre. Ikke ved å refse Birken-foreldrene.
Les også: Nevrodivergente barn kan ikke bare skjerpe seg
Les også: Kjære kassadame, du er av uvurderlig betydning
Les også: Burde ikke du vært på jobb, Sylvi?
