Mange politikere har nok drømt om en virkelighet der man kan få i både pose og sekk. I virkeligheten må man derimot ofte velge mellom dem. Politikk krever prioriteringer, sies det. Ofte fra Høyre.
I fjorårets valgkamp var Høyres prioritering gjort krystallklar. Partileder Solberg var tydelig på at nivået på de ulike skattene og avgiftene skulle holdes nede i kommunene Høyre fikk ordfører i. Dette ble trukket frem som et av de viktigste tiltaket for folks privatøkonomi i en tid flere fikk det tøffere. Valget resulterte i at Høyre fikk ordførerklubben i 102 kommuner, som om lag to av tre nordmenn bor i.
Fasiten så langt rekker ikke lovnadene til knærne. De kommunale avgiftene øker med 12 prosent i kommunene Høyre styrer, 2 prosent mer enn i Ap-ledede kommuner. De store kuttene i eiendomsskatt lar også vente på seg.
Høyre står i en spagat mellom svulstige løfter om skattekutt og ansvarlige budsjetter i svært mange av landets kommuner
Det skortet ikke på varsko under valgkampen. Venstresiden i byer som Bergen, Trondheim og Oslo etterlyste konkrete svar på hvor pengene skulle hentes fra, og hevdet løftene ikke sto i stil med andre lovnader om millioner til skole og eldreomsorg.
Både ved Solberg og lokalt, som med byrådslederkandidat Christine Meyer, svarte partiet at de skulle «snu hver sten» for å finne pengene.
Det virker ikke som at de har funnet så mange millioner i steinrøysene så langt.
I Bergen er det for eksempel vanskelig. I Klassekampen 19. august gikk finansbyråden Jacob Mæhle langt i å avblåse valgkampens største løfte. Eiendomsskatten skulle halveres og 100 millioner skulle kuttes årlig, men byråden må nå «gå på akkord med egne ambisjoner» på grunn av kommunens økonomiske situasjon.
Et Bergen Høyre i opposisjon, med tilgang til både lokale perspektivmeldinger og tidligere budsjetter, lovet altså for 12 måneder siden gull og grønne skoger. Skattekuttet skulle finansieres gjennom å «kutte i sykefraværet», slanke planverket og ved å legge ned deler av byråkratiet.
I byrådets første budsjett kunne man ikke spore noe kutt i eiendomsskatteinntektene sammenlignet nivået året før. I stedet tappet de overskuddet, kuttet i velferden og salderte med uspesifiserte mål om effektivisering til en verdi av rundt 100 millioner kroner.
Nå er byrådet overrasket over at budsjettet ikke gir rom til deres løfte i hundremillionersklassen. Også Mæhle varsler steinvendingsaksjon for å skape balanse.
Tendensen er så langt tydelig. Høyre står i en spagat mellom svulstige løfter om skattekutt og ansvarlige budsjetter i svært mange av landets kommuner.
Det tegner seg et bilde av et parti som fort kan bli det nye ansiktet på økonomisk uansvarlighet
Dette er en forsmak på hva som kan forventes på nasjonalt plan. Solberg uttalte før valget at det er politikernes oppgave å prioritere slik at velgerne ikke sitter igjen med høyere skatter og avgifter. Det virker ikke som at hennes egne politikere har fått budskapet med seg.
For Høyre skal både kutte skatt og levere velferd på minst like gode nivå som i dag. Hvor er prioriteringen?
Det tegner seg et bilde av et parti som fort kan bli det nye ansiktet på økonomisk uansvarlighet. Som lover mer enn det holder, eller kutter mer enn budsjettene tåler.
Når de i Bergen nå nøler med å kutte eiendomsskatten, har de kanskje det feilslåtte eksperimentet fra 2012 ferskt i bevisstheten. Da ble eiendomsskatten avskaffet til fyrverkeri og champagneskål. Etter flere år med nedadgående økonomi ble byrådet den gang tvunget til å gjeninnføre skatten på rekordhøyt nivå.
Partier på venstresiden er heller ikke garantister for reduksjon i kommunale skatter og avgifter. Forskjellen er at de ikke går til valg på det, eller legger det frem som det viktigste tiltaket for folks privatøkonomi. I stedet lover de finansiert velferd. Trygg økonomistyring som legger grunnlaget for at innbyggerne kan leve gode liv.
Neste gang høyresiden lover skattekutt i valgkampens hete bør velgerne tenke seg om to ganger. Manglende prioritering er uansvarlig, det har Høyre rett i, men det er fort de som kan ende med å lure velgerne.
Les også: Dagsavisen mener: Et sykdomstegn ved det norske samfunnet
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge
