Debatt

Turisme som truer norske arbeidsvilkår

Vi må sikre at Norge forblir en reiselivsnasjon med trygge og rettferdige arbeidsforhold.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Har du tenkt over hva guiden på turbussen får betalt, eller hvorfor bartenderen på hotellet ofte ikke snakker norsk?

Fra majestetiske fjorder og dramatiske kystlinjer til høye fjell og dype skoger. Norge er et drømmemål for mange og 2024 ligger an til å bli et godt år for norsk turistnæring. I mai var det 3,1 millioner overnattinger på hoteller og lignende. Det var ny rekord. Og hvis fjorårets cruiserekord gjentas, vil millioner av cruiseturister fylle norske fjorder også i år.

Sissel M. Skoghaug

Bobilturister, teltturister, fisketurister og byturister flokker til Norge samtidig som flere nordmenn velger å være turist i eget land. Det skal vi være takknemlige for. Før pandemien sysselsatte reiselivet i Norge om lag 171.000 årsverk og skapte verdier for 130 milliarder kroner. Reiselivet er en betydelig næring som skaper arbeid – også i mange distriktskommuner. Og det er på vei tilbake til nivåene før pandemien.

Men medaljen har en bakside som vi må adressere med alvor: deler av næringen truer norske lønns- og arbeidsvilkår samt det organiserte arbeidslivet.

Medaljens bakside

Gjennom flere år har vi fått bevist hvordan enkelte useriøse reiselivsbedrifter med overlegg bedriver sosial dumping. Har du tenkt på hvorfor mange cruiseselskaper henter guider fra utlandet – til lavere lønninger enn det de kan konkurrere med i det norske arbeidsmarkedet? I 2018 dokumenterte lokalavisen på Svalbard om dårlig lønn, lange dager og til dels dårlige arbeidsforhold for guider i flere bedrifter.

Vi ønsker turismen velkommen, men det må være på sosialt bærekraftige vilkår.

Tillitsvalgte i hotell- og restaurantbransjen har over mange år advart mot sosial dumping og utstrakt bruk av ekstrahjelp-kontrakter, sesongkontrakter, bemanningsbyråer og underbetalt utenlandsk arbeidskraft. Lønns- og arbeidsvilkår er blitt undergravet så ofte at man til slutt måtte lovfeste minstelønn, såkalt allmenngjøring av tariffavtalen, i hotell- og restaurantbransjen. Det betyr at det er forbudt å betale under tariffbestemt minstelønn i norske hoteller og serveringssteder.

Historiene vi har fra underbetalte guider eller dårlige lønns- og arbeidsvilkår på hoteller og restauranter, er ikke unike. Vi kjenner til tilsvarende fra busselskaper, cruiserederier og flyselskaper som frakter turister til og rundt i Norge.

Hvorfor må det være sånn? Vi ønsker turismen velkommen, men det må være på sosialt bærekraftige vilkår.

Felles ansvar

Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener at en reiselivsnæring med høy kvalitet og innovasjonskraft er viktig for å opprettholde regional verdiskaping. Med dyktige fagarbeidere, helst i hele stillinger. Dette forutsetter at bransjen i større grad klarer å utvikle stabile og attraktive arbeidsplasser med anstendige lønns- og arbeidsvilkår gjennom å satse på kompetanse i hele verdikjeden.

Det er et felles ansvar å sørge for en sosialt bærekraftig turisme. Vi trenger at politikere, både nasjonalt og lokalt, tenker helhetlig og langsiktig. Vi trenger et næringsliv som tar ansvar for å hindre lønnskonkurranse. Og så skal vi som fagbevegelse stille opp og gjøre vårt, for at flere reiselivsansatte blir organisert og får en tariffavtale.

Vi må sikre at Norge forblir en reiselivsnasjon med trygge og rettferdige arbeidsforhold for alle som velger å ta del i denne viktige næringen. Så kan de reiselivsaktørene som ikke ønsker å forholde seg til sosial ansvarlighet, styre unna Norge. La turistene besøke et land der vi behandler vanlige arbeidsfolk på en anstendig måte – også i reiselivet.

Mer fra: Debatt