Nattog er i vinden. I forhandlingene om revidert statsbudsjett fikk Sosialistisk Venstreparti flertall for et nattogtilbud til København og/eller Hamburg senest innen 2030.
Fra et miljøståsted er dette en gledelig nyhet. Å få flere til å ta tog framfor fly er en del av endringene vi trenger. Bedre og flere nattog kan bruke dagens banenett uten at det trengs store infrastrukturutbygginger.
Potensialet for flere togpassasjerer til og fra utlandet er enormt: På en gjennomsnittsdag reiser det hele 60.000 mennesker med fly til eller fra Norge. Om alle disse – teoretisk og helt urealistisk sett – skulle tatt tog, ville det vært grunnlag for en avgang hvert tiende minutt hver retning inn og ut av Norge. I tillegg kommer en betydelig trafikk med personbil, buss og ferjer som krysser landets grenser.
To togbytter
Fram til begynnelsen av 1990-tallet var det et omfattende rutetilbud med tog mot København og kontinentet. Det gikk ett nattog til København og et eget til Hamburg, i tillegg til dagtog. I ettertid er banenettet gjennom Sverige og Danmark blitt bygd ut voldsomt, i form av dobbeltspor, nye bruer som erstatning for ferjer, samt elektrifisering. Samme turen kan nå kjøres flere timer raskere enn på 1990-tallet – om det hadde vært et tilsvarende tilbud. Men denne muligheten utnyttes ikke i dag for reisende mellom for eksempel Oslo og Hamburg. Passasjerene må isteden ta til takke med minst to togbytter. I tillegg er det kronglete å finne informasjon om rutetider og å kjøpe billetter.
Det har vært et økende fokus på å reise med lavest mulig klimaavtrykk. Norge trekker til seg mange turister på grunn av den vare naturen. Omfattende bruk av fly og cruiseskip gjør imidlertid turismen til et betydelig klimaproblem som ikke ser ut til å la seg løse i overskuelig framtid.
Dyre i drift
Nattog gjør det mulig å sove mens vi forflytter oss over lange distanser, noe som gir effektiv utnyttelse av reisetiden. Men nattog med sovevogner er dyre i drift. I forhold til vanlige tog har de plass til færre passasjerer per vogn, og det blir mye dødtid for den delen av toget som ikke kan brukes på dagtid.
Vi bør derfor satse på nattog over lengre distanser, der et slikt nytt tilbud kan erstatte kronglete reiseforbindelser med mange togbytter. Oslo–København blir kanskje i korteste laget for ordentlige nattog med sovevogner, i hvert fall i en situasjon der vi må prioritere knappe ressurser. I 2029 skal den nye tunnelen under Østersjøen, Fehmarnbelt-tunnelen mellom Danmark og Tyskland, være ferdig. Dette åpner for nye togtilbud mellom Skandinavia og kontinentet, og det bør også Norge få glede av.
Potensialet for flere togpassasjerer til og fra utlandet er enormt
Et mulig konsept som utnytter nattogets fortrinn – inspirert av måten nattog driftes på kontinentet – kan være å kjøre nattog fra både Oslo og Stockholm tidlig på kvelden. Deretter kan vognene fordeles på to tog et sted i Nord-Tyskland – til henholdsvis Berlin og Köln. Det bør naturligvis kjøres et tilsvarende opplegg i motsatt retning. På denne måten kan kostnadene fordeles på flere passasjerer, og vi får attraktive reisetilbud til og fra flere destinasjoner.
Berlin er et populært reisemål for mange med gode togforbindelser videre mot for eksempel Warszawa, Krakow og Praha. Og et nattog mellom Skandinavia og Köln gir gode omstillingsmuligheter til høykvalitetstog i retning av blant annet Amsterdam, Brussel, London, Paris, Frankfurt og München. Et slikt tilbud ville også revolusjonert mulighetene for miljøbevisste turister til å reise bærekraftig til Norge – og gjerne videre med tog til ulike steder rundt i landet.
Må starte nå
Togaktørene på tvers av landegrensene bør snakke sammen om å finne gode løsninger. Myndighetene må bidra med gode rammebetingelser og hjelpe til med å skaffe togmateriell som kan egne seg til denne trafikken. Nattog med sovevogner er blitt populært i store deler av Europa, så det er ikke lett å få tak i brukte vogner som egner seg for slik trafikk. Nye vogner er nødvendig.
Stortingets vedtak om nattog mellom Oslo og København/Hamburg er en viktig start og en god mulighet til å diskutere de framtidige løsningene. Tiden fram til 2030 går fort, særlig når vi snakker om innkjøp av nytt togmateriell, som trengs for å få realisert et attraktivt nattogtilbud av et visst omfang. Dialogen må derfor starte nå for at Stortingets vedtak faktisk skal bli en realitet.
I mellomtiden må vi høste de lavthengende fruktene. Flere og raske togavganger mot Stockholm og en renessanse for gjennomgående ekspresstog Oslo–København på dagtid bør være på plass i løpet av et par år. Følger du opp, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap)?
Skribenten er også medforfatter av bokverket Tog til alle tider.
Les også: Turisme som truer norske arbeidsvilkår (+)
Les også: Farlig romantisering av «fri fødsel» (+)
Les også: Kunnskapsløst om sykelønn (+)