I uken som gikk var det duket for debatt om langtidsplanen for Forsvaret. En historisk satsing som sårt trengs. Det er likevel flere grunner som tilsier at langtidsplanen kan ende opp med å bli et verdiløst papir. Den har nemlig ikke, i tilstrekkelig grad, tatt for seg innsatsfaktor nummer én: Menneskene.
Vi ser at over halvparten av de som slutter i Forsvaret, er yngre enn 36 år. Forsvarets fremtid, med andre ord. Tidligere i år så vi også at alle forsvarsgrenene er berørt av mangel på personell, avdelingene sliter med å holde på ansatte, store årskull er på vei ut de nærmeste årene.
Det er krevende å få inn nye folk og at det vil ta tid å bygge ny kunnskap. Fremtiden for en realisering av regjeringens satsing er usikker.
Det vi imidlertid kan være sikre på, er at dagens regjering har bevilget 1.635 milliarder kroner de neste 12 årene til Forsvaret. Det er på høy tid, men disse bevilgningene har lite for seg uten menneskene som kan realisere satsingen.
«De flinkeste slutter» blir det ofte sagt internt i Forsvaret. Det er et utbredt problem at vi ikke har nok personell. I forbindelse med den nye langtidsplanen ber derfor Stortinget regjeringen om å «legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende».
De som tror at dette er i nærheten av å adressere det som er Forsvarets talentproblem, eller bemanningsproblem, har neppe hatt kontakt med en offiser i Hæren.
Og det burde man jo kanskje, all den tid det er en langtidsplan for Forsvaret – og Forsvaret ikke er mer enn menneskene sine.
Så lenge «de flinkeste slutter», er langtidsplanen ikke mer enn et papir. Verken Russland eller andre sikkerhetspolitiske trusler lar seg skremme av tannløse dokumenter.
Det jeg og flere savner, er at menneskene er fokus for satsingene som politikerne slutter opp om. Problemene er de samme i resten av Vesten. I USA er man i dag ikke i nærheten av å nå måltall for rekruttering til militære styrker. Og i Tyskland har Eva Högl, den parlamentariske kommissæren for Tysklands væpnede styrker, uttalt at problemet med å skaffe nok personell er blitt mye verre enn mangelen på utstyr.
Vi må spørre oss hvorfor dette skjer.
I arbeidet med min bok «De flinkeste slutter», fikk jeg for alvor se de enorme kreftene som nå river og sliter i selve fundamentet i samfunnssystemet vårt – menneskene. Krefter og fenomener som «kampen om talent», «den store oppsigelsen», demografiutvikling, med mer. Aspekter som, satt sammen, skaper en utvikling i samfunnet vårt som den politiske ledelsen ikke ser ut til å forstå.
Dagsavisen mener: Alle er enige om å ruste opp. Hva skal vi ruste ned? (+)
Og som sammen gjør at vi er i en situasjon der det kreves betydelig sterkere lut for å hindre at «de flinkeste slutter» – en gang for alle. Mer enn penger, mer enn papirer. Vi trenger å holde på talentene våre. Utvikle dem.
Les også: Sikkerhet er mer enn forsvar (+)
Så lenge «de flinkeste slutter», er langtidsplanen ikke mer enn et papir. Verken Russland eller andre sikkerhetspolitiske trusler lar seg skremme av tannløse dokumenter.
Men folk, de kan sannelig utrette mye. Det har vi sett før. Og det er det satsingen virkelig må ta for seg.
