Tirsdag vedtok Stortinget den nye opptrappingsplanen for forsvaret. Fra ytre venstre til ytre høyre i norsk politikk er det flertall for å bruke 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste 12 årene.
Den unisone enigheten er unik, og forteller alt om analysen av hvilken verden vi lever i og ikke minst er på vei inn i. Vi står foran store sikkerhetspolitiske utfordringer, og særlig stor er faren som Russland utgjør. Det er godt at Stortinget står samlet i dette synet.
Regjeringen skal ha ros for å ha gjort et bredt og grundig faglig forarbeid
Norges sikkerhet avhenger av Nato og internasjonalt samarbeid, men vi kan ikke bare overlate ansvaret til andre. Vi må selv sørge for å trygge folk, verdier og levesett. Regjeringen skal ha ros for å ha gjort et bredt og grundig faglig forarbeid, og Stortinget har i sin behandling og i konklusjonene som er trukket, vist stort ansvar.
Opprustning er dessverre en dyd av nødvendighet. Men det vil koste oss. Tiår med et trusselbilde der vi har kunnet flytte våre ressurser vekk fra forsvar til sivile formål, har vært med på å bygge det moderne Norge der det har vært rikelig med midler til nesten alle formål. Vi legger nå bak oss en fantastisk periode i norsk historie. Tida vi går inn i vil kreve at vi prioriterer ressursene våre tøffere.
Leder: Vesten kan ikke gjøre annet enn å vise styrke når Russlands aggresjon og ambisjon er uakseptabel
Det er lett å vedta 611 milliarder kroner mer til forsvarsbudsjettene over 12 år. Og det er lett å se og si at vi ikke har noe valg. Men selv de mest nødvendige valg må betales for. Vi ruster opp, men noe må rustes ned. Vi må spare inn på andre samfunnsområder. Det er få tegn i norsk politikk som tyder på reell evne til å gjøre kutt i våre offentlige utgifter. Eksplosjonen i forsvarsutgiftene kommer på toppen av allerede galopperende kostnader.
En annen utfordring er alle hendene opprustningen vil kreve. Et sterkt forsvar vil kreve langt flere soldater og annet personell i sektoren. Norge har allerede store utfordringer med å møte bemanningsbehovet innen helse og omsorg.
En tredje politisk utfordring er hvordan vi som samfunn skal forholde oss til utenforskapet vårt. Vi er, som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomiteen Ine Søreide Eriksen (H) poengterte fra Stortingets talerstol, sammen med Island det eneste landet i Norden og Baltikum som ikke både er med i Nato og EU. Samtidig siterte hun utenriksminister Espen Barth Eide på at «mye av det europeiske samarbeidet i Nato skjer nå i EU». Denne utviklingen må vi ta innover oss.
Den internasjonale utviklingen krever av oss å satse mer ressurser på forsvaret av Norge. Vi må i større grad enn vi har gjort oppfordre og stimulere nye kull ungdom til å vurdere Forsvaret som karriere. Men vi må også − med utgangspunkt i en endret verden og en ny sikkerhetspolitisk situasjon − på ny ta stilling til vårt forhold til Europa og EU.
Kommentar: Hvis EU-valget var en seier for demokratiet, vil jeg helst slippe å se hvordan et nederlag ser ut (+)
Leder: De økonomiske pilene peker i riktig retning. Det går mot lysere tider. (+)
