Alle som er vokst opp på Oslo Øst kjenner magien knyttet til El Paso, eller Skyttenbrua. Østenfor denne møter vi som er vokst opp i asfaltjungelen i drabantbyene villmarka, det ekte. Det betyr uendelig mye for oss å kunne gå inn i den knatrete, ville og vakre Østmarka-naturen med gleder og sorger. Inn til tiurleika, de bortgjemte hemmelige plassene, og fuglereir så sjeldne at de ikke omtales i noe kart. Jeg våger påstanden at det utilgjengelige, kuperte området mellom Elvåga og Halsjøen er med på å skape Østkantens identitet. Vi er stolte av dette mystiske, ville og vakre.
Gudene skal vite at mange har trengt det pusterommet den bynære villmarka har budt på. Jeg husker samtalen mellom drabantbygutta i mitt eget nærmiljø: «Skarru i hælja? Jæ ska på skauen.» Alle visste hvor «på skauen» var, at du måtte krysse El-Paso. I voksen alder har jeg tenkt mye på hvilken enorm sikkerhetsventil som lå i «skauen». En profilert villmarking har sagt det på denne måten: «Mange hadde det ikke så greit. Skauen ga et pusterom. Vi kom oss litt hjemmefra uten at det virka rart. Ingen kunne si noe på at vi hadde sunne interesser som friluftsliv.»
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)
I søknaden om Dammyrveien omtaler Losby bruk området som mindre viktig for friluftslivet. De mener at en ny vei vil «åpne» området for flere brukere. De har i alle fall ikke forstått befolkningen i Oslo Øst! Alle som lurer på hva dette området er verdt, bør sette seg på Skyttenbrua en fredagskveld. De kan studere ansiktene til ungdommene som traver over brua med sekker og hengekøyer – på jakt etter eventyret. Så har også Østkantungdommen gitt klar beskjed. Ligg unna.
På Østkanten i Oslo trodde vi det skulle bli et gledens år for naturen. For Østmarka. Nasjonalpark – det er ingen liten ting. Vi som sogner til Østmarka, har alltid visst at det er en skog med unike kvaliteter – med store naturverdier. Nå vet hele landet dette. Det er en stor ting for Østkantfolket. Men midt mens vi forberedte oss til feiring kom sjokket. Østmarka trues av det største inngrepet i nyere tid. En fire kilometer lang vei for tømmertrailere midt inn i det inngrepsfrie området mellom Elvåga og Halsjøen. Før nasjonalpark-snoren var klippet var gleden snudd til sorg. Aldri har vi følt oss mindre på Østkanten i Oslo.
Les også: Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager
Mange av oss har lest saksfremlegget fra kommunedirektøren i Lørenskog. Det er beint fram sjokkerende svakt, med en ensidig vektlegging av skogeiernes interesser. Det er åpenbare feil i beskrivelsen av naturverdiene i området. «Vilkårene» som er satt er ubegripelige, ubegrunnet og neppe egnet til å beskytte sårbare, kjente biotoper og truede arter. Områdets betydning for friluftslivet i hele Oslo-regionen er sterkt underkommunisert. Losbys påstander om at alternative veiløsninger er for dyre og for dårlige er lagt til grunn uten at det foreligger noen form for faktisk dokumentasjon eller tallmateriale som underbygger påstanden.
Losby hevder at veien er nødvendig for å drive «et naturvennlig og bærekraftig skogbruk». Å vurdere bærekraft er komplisert. En seriøs vurdering av om en aktivitet er «grønn» eller «bærekraftig» krever dokumentasjon og metodikk det er mulig å etterprøve, altså noe helt annet og mer en påstander om gode intensjoner. Bare krav om verifiserbart faktagrunnlag og god metodikk hindrer grønnvasking. Og her er vi i grunnen ved saken kjerne. En reguleringsplan med vurdering av konsekvenser vil kunne gi svar på hva som går tapt og hva som vinnes ved inngrepet.
For min del er Lørenskog Arbeiderpartis nøling mest skuffende. Deres egen klima- og miljøminister framsnakker Østmarka som et naturområde av svært stor verdi. I lys av dette, er det ubegripelig at AP i Lørenskog lurer på om det største inngrepet i Østmarka på flere tiår kan besluttes uten en gang å stille krav om reguleringsplan. Fordi det blir «for dyrt» for skogeierne og en reguleringsplan er «unødvendig»!
Ofte, når naturen taper, står tunge samfunnsmessige hensyn mot hensynet til naturen. Infrastruktur og kraft er gjengangere. Her er det faktisk omvendt. Hensynet til natur og til store befolkningsgrupper spiller på lag. Jeg skal gi AP et vennlig råd i jakten på flyktende velgere, meg selv inkludert. AP undervurderer folks forhold til naturen. Men lysglimt finnes. Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen har gjort det klart at hensynet til naturen skal «telle mer». Vel, her kommer syretesten. Sjelden har en natursak gitt så klare skillelinjer. Naturen og Østkantfolket eller elleve skogeieres behov for billigst mulig tømmerdrift? AP trenger en gladsak for naturen. De trenger å være med og feire nasjonalparken med rak rygg. De trenger ikke å bli stående på perrongen som partiet som stemte fram det største inngrepet i hjertet av Østmarka i nyere tid. Det Østkanten i Oslo trenger minst av alt, er et slag i trynet fra Arbeiderpartiet.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
Hvordan Høyre vekter vern av verdifull natur opp mot skogeiernes interesser, vet jeg ikke. Jeg kjenner ikke Høyre godt nok. Jeg antar at det kan være vanskelig for Høyre å vurdere eiernes legitime interesse av størst mulig overskudd opp mot fellesskapsverdiene. Pussig nok har jeg som hører til på venstresiden, tillit til den urgamle borgerlige skikkeligheten. Høyres sans for at ting «skal gå riktig for seg». Jeg tror Høyre er klar over sakens store betydning ikke bare for oss, men for fremtidige generasjoner.
Østmarkas skjebne skal avgjøres av politikerne i Lørenskog. De må ta inn over seg at dette er en sak som er minst like viktig for Oslos befolkning som for Lørenskogs. Saken berører så mange mennesker at den har rikspolitisk interesse.
Det er godt dokumentert at bygging av massive skogsbilveier uten reguleringsplan i flere tilfeller har hatt store, utilsiktede konsekvenser. Når konsekvensene materialiserer seg, er det imidlertid for sent. Det vil være oppsiktsvekkende om Lørenskogs politikere ikke er seg sitt ansvar bevisst og velger å kreve reguleringsplan. De må sikre at alle hensyn blir utredet og ivaretatt i den store, store Østmarkasaken.
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft