Voksende matkøer, eksploderende formuesulikhet, økt forekomst av angst og depresjon blant yngre – og alt dette under en rødgrønn regjering med et solid stortingsflertall bak seg.
Gitt denne situasjonen er det ikke rart at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret. Det som er overraskende, er hva Brenna er bekymret over.
Brennas uro handler nemlig ikke om at det norske samfunnet etter alle indikatorer er blitt mer ulikt og utstøtende. Derimot er hun bekymret for at folk flest er blitt mer opptatt av å stille krav enn på å jobbe.
Til Aftenposten sier Brenna at hun ønsker et oppgjør med den snillistiske kulturen i velferdsstaten, som syr puter under armene på folk i stedet for å kreve at de gjør sin plikt.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/LNDC6VT7DVFU7BNZXOOOZPR2VE.jpg)
Brennas situasjonsbeskrivelse er halvveis riktig. Det er et problem at flere unge havner utenfor arbeidslivet. Lønnsarbeid kan være en kilde til mening og tilhørighet, og forskning viser en tydelig sammenheng mellom arbeidsløshet og psykisk uhelse.
En del av de unge som uføretrygdes blir antageligvis uføre av å være arbeidsledige: Av skamfølelsen og ensomheten som kan følge av det å stå utenfor arbeidslivet, men også av å møtes av et Nav-system som for mange oppleves som komplisert og mistenkeliggjørende.
Brenna bommer når hun skal sette fingeren på grunnen til at uførestatistikken vokser.
Brenna bommer når hun skal sette fingeren på grunnen til at uførestatistikken vokser. I stedet for å spørre seg om det er noe med dagens arbeidsliv som virker ekskluderende, rettes pekefingeren mot de arbeidsledige selv.
Heidi Nordby Lunde: Retorikken og politikken må henge sammen
Her havner Brenna på kollisjonskurs med Arbeiderpartiets sosialdemokratiske idégrunnlag, som var basert på en avvisning av nettopp denne type moraliserende argumenter. Brennas utspill stemmer heller ikke overens med det vi vet fra velferdsforskningen.
Internasjonale studier viser at det ikke er slik at en «snillistisk», altså sosialdemokratisk, velferdspolitikk fører til en reduksjon i folks arbeidsmoral. Tvert i mot er arbeidsmotivasjonen høyest i de landene der velferdsstaten også er størst.
Begrepet «zombie-ideer» brukes for å sikte til forestillinger som for lengst er tilbakevist, men som likevel nekter å avgå med døden.
Forskning viser at de som står utenfor arbeidslivet ofte er villige til å godta lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser enn de som er i jobb. Unge flest opplever det neppe som en fristende mulighet å bli ufør, men som en aller siste utvei de først vurderer når alle andre muligheter er prøvd ut.
Les også: Han advarer om storkrig i Europa
Begrepet «zombie-ideer» brukes for å sikte til forestillinger som for lengst er tilbakevist, men som likevel nekter å avgå med døden. Brennas arbeidslinjeutspill er basert på de feilaktige zombie-ideene om at velferdsstaten svekker arbeidsmoralen, og at folk flest vil velge å droppe arbeid dersom de får muligheten.
Les også: Idioti om kommunale skatteparadis
En velferdspolitikk basert på disse ideene vil ikke bare være katastrofalt for Arbeiderpartiets sviktende oppslutning, men også for alle som står utenfor arbeidslivet.