Debatt

Hvorfor skal engasjerte elever straffes?

Vi trenger ikke en skole som bare bryr seg om nøyaktig hvor mange timer du sitter ved pulten din.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hver dag ser vi unge politikere engasjere seg i avisene, i debatter, på skoler og hos bedrifter. Arbeidet disse ungdommene gjør betyr mye for demokratiet og for det offentlige ordskiftet.

Dessverre tar Utdanningsdirektoratet (Udir) deres engasjement for gitt, og vil straffe ungdom som bruker tid på å engasjere seg. De vil at elevene hver dag skal møtes med liten tillit og en innstilling om at deres engasjement er bortkastet.

Udir har nemlig kommet med to forslag til endringer av dagens fraværsgrense. Forslaget som de selv anbefaler er å øke fraværsgrensen fra 10 prosent til 15 prosent. Men denne økningen kommer med en høy pris: At alt fravær telles på fraværsgrensen.

Dette gjør Udir som om fraværsgrensen ikke allerede er rigid nok fra før. Man vil få fravær for å være syk, engasjere seg politisk og ta førerkortet. For kronisk syke, politisk aktive og toppidrettsutøvere vil det bli enda vanskeligere å fullføre videregående, og man risikerer å dytte sårbare og engasjerte elever ut av skolen.

Ahmet Titrek, Oslo Unge Venstre.

Vi trenger en skole som heier fram engasjement og idrettsglede og som tar vare på de mest sårbare elevene, ikke en skole som utelukkende bryr seg om nøyaktig hvor mange timer du sitter ved pulten din.

Hvis ikke skolen backer elevene, hvem skal gjøre det da? I fag som kroppsøving kan du ikke være borte i to timer før du vil stryke faget, selv om du var syk eller deltok i et politisk møte.

Når 4.000 elever signerer underskriftskampanjen til Elevorganisasjonen på bare fem dager, da er det noe som har gått galt.

Det vi lærer på skolen er ofte tall og bokstaver, men det aller viktigste vi tar med oss videre i livet, er erfaringer. Både i arbeidslivet, i studier og ved de aller fleste anledninger, har erfaringer mye å si for prestasjon, trivsel og forståelse. Politisk engasjement, idrett og livserfaringer lager grunnlag for å gjøre det bedre.

Les også: – Dette er en ekstrem form for mobbing

Det er på tide å forstå at ikke alle mennesker er helt like, og at ikke én løsning fungerer for alle elever. Noen har stort utbytte av å sitte på skolebenken, mens andre har større interesse av å satse på en idrettskarriere eller et annet sterkt engasjement.

Det er helt absurd å straffe elever som går disse veiene. Løsningen vil også gå hardt utover elever som sliter med kroniske eller psykiske lidelser. Når 4.000 elever signerer underskriftskampanjen til Elevorganisasjonen på bare fem dager, da er det noe som har gått galt. Vi er i en tid hvor politikerne nekter å lytte til oss, og da må vi stå samlet.

Les også: Yrkesfagene må vises fram

Vi trenger et friere og mindre rigid skolesystem som ikke kaster elever ut fordi de ønsker å drive med politikk og idrett, eller fordi de sliter mer enn nok fra før av.

Les også: Dyrtid bremser bilsalget i Norge

Det er ikke elevenes ansvar å tilpasse seg et rigid skolesystem. Det er skolen som skal tilpasse seg elevene og ta vare på de mest sårbare av dem.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt