Ville du tatt sjansen på å ødelegge et uerstattelig smykke fordi det til en viss grad kan repareres? Det er akkurat det utbyggere argumenterer med når de hevder at det «bare» er å restaurere natur som blir ødelagt.
I beste fall skyldes det mangel på kunnskap, i verste fall er det direkte juks og fanteri for å gi inntrykk av at inngrep i naturen ikke har negativ effekt.
Vi hører stadig utbyggere og politikere som framsnakker restaurering av natur som løsningen når natur går tapt til kraftutbygging, næringsområder eller motorveier. Men så lett er det faktisk ikke.
All statistikk, forskning og dokumentasjon er entydig. Det går dårlig med naturen, og nye arealer legges under grus og asfalt. Selv om enkeltpersoner innimellom prøver å gi inntrykk av det motsatte, er dette noe de fleste har innsett. Det presses på for ny utvikling og utbygging av industri, fornybar energi, motorveier og hytter.
Samtidig ser vi oftere og oftere at utbyggere, grunneiere og politikere har en slags «naturskam». De trenger løsninger og argumenter som kan vise at utbygging egentlig ikke er så ille for naturen, tross alt.
Restaurering av natur blir en lykkeformel som antyder at skog, myr, fugl og insekter er hyllevare som kan skaffes på bestilling.
«Det er bare å reparere naturen igjen etterpå», er et argument som brukes. Eller «det er bare å finne et annet sted der vi kan lage ny natur til erstatning for det som går tapt». Restaurering av natur blir en lykkeformel som antyder at skog, myr, fugl og insekter er hyllevare som kan skaffes på bestilling. Det er nesten for godt til å være sant. Og da er det gjerne akkurat det: For godt til å være sant.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/VNSK25MNFZF4XIMNS7WSL7S2WI.JPG)
Restaurering av natur betyr å gjøre aktive tiltak som skal forbedre økologisk tilstand i områder som er ødelagt. Målet er å forbedre leveområder for planter og dyr, men også å sikre naturgoder. Det kan være reint vann, karbonlagring, pollinering eller flomsikring.
Lars West Johnsen: Lytter folket til Støre lenger?
Norge har signert Verdens naturavtale som sier at 30 prosent av ødelagt natur skal restaureres innen 2030. Naturrestaurering kan også brukes for å gjøre inngrepene litt mindre ille enn de kunne blitt ved nye utbygginger, som å plante til veiskråninger, flytte salamanderdammer eller ta bort anleggsveier.
Restaurert natur blir aldri urørt natur. Restaurering kan forbedre tilstanden til et område som allerede er ødelagt, men kan ikke erstatte intakt og velfungerende natur.
Erfaringer fra store restaureringsprosjekter, slik som Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell, viser at det er mulig å ta bort veier og anlegg og forbedre tilstanden til økosystemet. Men noen inngrep var uopprettelige, og noen spor vil for alltid være synlige på fjellet.
Det skal svært mye til for at områder som allerede er bygd ned av vindturbiner, motorveier eller hytter vil bli tilbakeført til natur igjen.
Veiene på Hjerkinn var ganske puslete og enkle å fjerne sammenliknet med de dimensjonene vi ser for eksempel i vindkraftanlegg eller rundt nye industriområder. Bare unntaksvis overvåkes restaurert natur, og det finnes derfor lite kunnskap om hvordan naturtilstanden utvikler seg over tid.
Les også: Fisket 790.000 makrell i Oslofjorden
Det skal svært mye til for at områder som allerede er bygd ned av vindturbiner, motorveier eller hytter vil bli tilbakeført til natur igjen. Da Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell ble restaurert var det opprinnelige vedtaket at alle veier skulle fjernes, men i løpet av prosessen kom det kraftige protester. Vedtaket ble endret og en tredjedel av veinettet ble liggende.
Vindkraftkonsesjoner gis for 30 år, og deretter må det søkes om ny konsesjon. Et område som er satt av til vindkraftproduksjon vil nok stille sterkt også i neste konsesjonssøknad. Det framstår som lite troverdig at et vindkraftverk bare låner fjellet for noen tiår før området føres tilbake til naturen, mens myndighetene gir nye konsesjoner for andre områder.
Å bruke restaurering som argumentasjon for å forsvare nedbygging av intakt natur er en grov forenkling. Det er rett og slett grønnvasking.
Flere norske selskaper har vedtatt å bli såkalt naturpositive, altså at det skal være mer natur etter utbygging enn det var før. Storbritannia er i ferd med å vedta en lov om at alle nye utbygginger skal gi netto 10 prosent ekstra natur.
Les også: – Dette lyset er ekstra skadelig for insektene
Men det er en viktig forutsetning i den britiske loven: Naturpositive prosjekter forutsetter at det bygges i et område der naturen allerede er ødelagt, som for eksempel et gammelt anleggsområde, steinbrudd, grøfta myr eller industriområde. Utbygger må restaurere natur som del av utbyggingen, slik at hele prosjektet blir netto positivt.
Les også: – Villsvin er det smarteste dyret jeg vet om
Det er noe helt annet enn å ødelegge unike områder, fordi det er mulig å lappe dem noenlunde sammen igjen. Å bruke restaurering som argumentasjon for å forsvare nedbygging av intakt natur er en grov forenkling. Det er rett og slett grønnvasking.