– Dette lyset er ekstra skadelig for insektene

---

Hvem: Erling Fjeldaas (32)

Hva: Rådgiver i Klima- og miljøseksjonen i Statens vegvesen.

Hvorfor: Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune slukker lyset om natta på fire veistrekninger fram 15. oktober for å skåne insektene.

---

Hvor vanlig er det med veibelysning nattestid langs veiene som Statens vegvesen har ansvaret for?

– Det er vanlig. I Norge er cirka 30 prosent av veinettet belyst. Den høye andelen, sammenlignet med for eksempel 10 prosent i Sverige og 2 prosent på Island, kommer av at vi i stor grad belyser veier i rurale (landlige) områder – for eksempel motorveier, veier med parallellførte gang- og sykkelfelt og andre veier med høy trafikkmengde.

Står lysene på året rundt?

– Ja, men én god ting vi har gjort de siste åra, er å sette krav til at alle belysningsanlegg skal dimmes ned til 40 prosent av full styrke midt på natta. Det er det nok ikke så mange som vet, for vi tenker ikke over forskjellen.

Hvorfor kan veibelysning innebære et problem for insekter?

– Ofte trekkes det fram i mediene at insektene «suges» inn i lyset, og dette er sant, men det er bare én av mange effekter. Insekter er en svært variert dyregruppe. Noen skyr lyset og mister viktige leveområder, andre blir lett bytte for predatorer, andre klarer ikke å krysse det belyste området og andre igjen får ikke muligheten til å orientere seg etter himmellegemer som månen og stjernene for å finne fram på grunn av store mengder lysforurensning – typisk i byområder. Halvparten av insektartene er nattaktive, også pollinerende insekter, det er det fort å glemme.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Mange insektarter er i tilbakegang. Kan veibelysningen til Statens vegvesen ha bidratt til det?

– Ja. Sammenlignet med de fleste andre land i Europa, har Norge svært mye veibelysning i rurale områder. Dette lyset er ekstra skadelig for insektene, fordi det uten veilyset ville vært et mørkt naturområde.

Dere slukker nå lysene fra midnatt til klokka fem om morgenen på til sammen 18 kilometer med vei i Telemark, Vestfold, Innlandet og Agder, fram til 15. oktober. Hvorfor er det nettopp der det nå blir mørkt?

– Geografisk er det tilfeldig, men vi har holdt oss unna nordområdene fordi det der er såpass lyst når insektene er aktive, at veibelysning trolig ikke har like negativ effekt. Ellers har vi valgt ut en variasjon i type veistrekninger – vei med parallellført gang- og sykkelvei, to landeveier med fartsgrense 70 og 80 kilometer i timen og en motorvei med 90 kilometer i timen.

Hva håper dere å oppnå for insektene ved å slukke lysene her?

– Generelt mindre negativ effekt ut fra en tanke om at fullstendig fjerning av lyset er det beste tiltaket. Det har blitt framhevet av visse forskere at nattslukking kan ha liten effekt fordi det tilfører ekstra forstyrrelser. Først er det dagslys, så er det veilys, så er det mørkt, så er det veilys og så er det dagslys igjen. Det er foreløpig gjort få studier, og de peker i litt ulike retninger og gjelder bare noen få spesifikke arter. I en metaanalyse av Annika Jägerbrand i Sverige, framheves nattslukking som et anbefalt tiltak ut fra en føre-var-betraktning.

Hva tror du vil være det beste?

– Trolig vil en kombinasjon av flere tiltak være det aller beste, som for eksempel å dimme gradvis opp og ned lyset i forkant og etterkant av slukkingen. For å løse naturkrisa kan vi ikke sitte og vente på to streker under svarene, vi må aktivt bruke føre-var-prinsippet og være på tærne ved å teste i mindre skala inntil vi får mer kunnskap. Internasjonalt forskes det heldigvis svært mye på lysforurensningens effekter på insekter. Det forskes også stadig mer på det i Norge.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

Hvilke konsekvenser kan slukkingen av veilysene få for trafikksikkerheten?

– Veibelysning er et av svært mange trafikksikkerhetstiltak som vi bruker for å strekke oss mot nullvisjonen om ingen drepte og hardt skadde. Gjennom alle disse tiltakene – som for eksempel gjerder, veioppmerking, utbedringer av sideterreng, skilting, kjøreopplæring og ikke minst fartsgrenser, er Norge på topp internasjonalt når det gjelder trafikksikkerhet. Men vi er også på topp når det gjelder veibelysning i ellers mørke naturområder. For å bli bærekraftige og løse naturkrisa, må vi klare å balansere hensynene. Når det er såpass få biler på veiene i dette tidsrommet, mener vi betydningen for trafikksikkerheten er såpass liten at vi må vurdere å gi miljøhensynene mer vekt.

Dere omtaler dette som et pilotprosjekt. Kan det være aktuelt å gjøre natteslukking av veilys til en permanent ordning og utvide den til å omfatte langt flere veistrekninger?

– Ja.

Er det andre tiltak som også kan være aktuelle for Statens vegvesen for å redde insekter?

– Når det gjelder lys, er det masse vi kan gjøre mer av, for eksempel lys som tilpasser seg etter overflaten, amber-LED – som er usynlig for mange insekter, svarte master og vinkle lyset mer ned på bruer. Men vi gjør jo også mye annet – vårslått av vegetasjon langs veikantene for å fremme blomsterplanter, unngå spredning av fremmede arter som utkonkurrerer våre hjemlige blomsterplanter, og revegetering for å få tilbake naturlig flora. For tida arbeider vi mye med å finne ut hvordan vi kan sikre viktige bo- og matplasser for insektene.