Er fjellreven dyr å redde?

For 20 år siden var det bare mellom 40 og 60 fjellrever igjen i Norge, Sverige og Finland. Nå er bestanden tidoblet. Fjellrev fra avlsstasjonen settes ut og styrker bestanden, og støttefôring gir flere valper og høyere overlevelse. Hvis antallet fortsetter å øke i samme takt, trenger fjellreven hjelp i 10–15 år til for å klare seg selv. Det har vi råd til.

I NRK-programmet «Oppsynsmannen» får seerne et nært møte med fjellreven og oss som jobber med å bevare arten. Miljødirektoratet har finansiert en avlsstasjon høyt til fjells ved Oppdal, og herfra er det hittil satt ut over 460 fjellrever. Mer enn 140 fôrautomater ute i fjellet følges opp av Statens naturoppsyn året rundt.

For en innsats! Kostbart? Ikke så veldig. Rundt regnet koster fjellrevarbeidet omtrent 10 millioner kroner i året. Men vi er langt fra i mål. Vi har anslått at bestanden i må telle omtrent 2.000 individer før arten er levedyktig uten tiltak.

Fjellreven er et stjerneeksempel på hvordan det kan gå når vi forbruker natur. Fra 1800-tallet ble arten i flere tiår jaktet hardt. Det var forståelig når en sulten mann fikk 800 kroner for et skinn. Det tilsvarte ei årslønn som gårdsgutt. Det berget liv.

Nå er det fjellrevens egen tilværelse som står på spill. Den var en av de første artene som ble fredet, i 1930. Kanskje var bestanden under levedyktig størrelse allerede da, for det fortsatte å gå nedover.

Det har skjedd store endringer i vår bruk av natur siden da. For et moderne samfunn er det nødvendig å bygge ut vei, jernbane og kraftledningsnett, men etablert infrastruktur gir muligheter for ny utbygging; av vindmøller, større hytter, gjerne høyere og høyere til fjells. Som oftest vurderes ikke følgeeffektene, men de kan være mange.

Kostbart? Ikke så veldig. Rundt regnet koster fjellrevarbeidet omtrent 10 millioner kroner i året. Men vi er langt fra i mål.

Dyr dør i møte med trafikk på veier og jernbane, mens kraftledninger, gjerder og vindmøller tar livet av fugl. Steder som tilbyr noe spiselig tiltrekker seg arter som rødrev og kråkefugl. I noen fjellområder kan dette føre til at slike generalister får fast tilhold, og at de spiser opp og konkurrerer ut andre arter.

Les også: Oppklarer mystisk ørkenfenomen

Rødreven er blant annet en sterk konkurrent til fjellreven. Den har tatt over mange av fjellrevens hi, i områder med mye menneskelig aktivitet. Slik vokser de usynlige negative effektene på seg, gjerne langt ut i fjellandskapet. Naturinngrep har som oftest komplekse konsekvenser, som ikke tas med i regnskapet når arealer bygges ut.

Menneskeskapte klimaendringer utfordrer også fjellreven. Fremfor alt ser vi det på hvordan klimaendringene påvirker fjellrevens viktigste byttedyr, lemenet. Kortere og varmere vintre, med mer regn på snøen, kan føre til at lemenet mister leveområdet sitt vinterstid. Under en lang vinter, med kaldt vær og dyp tørr snø, dannes det et luftlag mellom snøen og bakken. I dette hulrommet trives lemenet, og der kan det føde tre, fire kull med unger.

Prognosene er at det kommer til å bli betydelig varmere i Norge, særlig i nord. Er løpet kjørt for fjellreven og de andre fjellartene? Det er usikkert.

Rovdyrene mesker seg når det er mye lemen, blir i god form og får selv mange unger. Hvis lemenår uteblir, truer det en hel rekke arter som livnærer seg på smågnagere. Lemen er også viktig for å opprettholde mangfoldet av planter. Beiting fra dette lille dyret holder fjellandskapet åpent, noe som gir plass for rike enger av urter og gress. I økologien kalles slike arter for nøkkelarter.

Blant forskerne er det stor enighet om at klimaendringene er den største trusselen for det biologiske mangfoldet i arktiske områder. Prognosene er at det kommer til å bli betydelig varmere i Norge, særlig i nord. Er løpet kjørt for fjellreven og de andre fjellartene? Det er usikkert.

Les også: – Skog er så mye mer enn tømmer

Vi ser at fjellrevbestandene er i vekst der vi har hjulpet arten tilbake, og mye tyder på at den klarer seg godt. Derfor er det riktig å fortsette tiltakene for å bevare arten. Om det virkelig er plass for fjellreven, vet vi først når bestanden har nådd et levedyktig nivå. Avslutter vi for tidlig, kan det fort gå utfor igjen. Dette koster selvsagt noen millioner kroner, men det er småpenger i det store bildet.

Tiltakene rettet mot fjellrev bidrar dessuten sterkt til å dokumentere og gi oppmerksomhet til hva som skjer med det biologiske mangfoldet i fjellet og hvorfor.

Fjellreven er en karismatisk art, godt likt og med få konflikter rundt seg. Den er et ypperlig flaggskip for bevaring av økosystemet i fjellet.

«Eksempelet fjellrev» viser at vi kan snu og restaurere norsk natur. Vi har funnet verktøyene som virker, men jobben blir enda lettere å fullføre hvis flere bidrar. Dette innlegget referer til kunnskap vi har fremskaffet gjennom årevis med feltarbeid og forskning. Jeg har tro på at solid kunnskap engasjerer og er viktig for en bærekraftig framtid. Vær så god; bruk den.

Les også: Slik stopper vi naturtapet

Fjellrev eller tusen hyttetomter? Fjellrev eller vindmøllepark? Det er du som må engasjere deg, ta verdivalgene og påvirke politikken. Dersom vi klarer å ta vare på arter som rein og fjellrev, tar vi også vare på mangfoldet av andre arter i fjellet.

Fjellreven er en karismatisk art, godt likt og med få konflikter rundt seg. Den er et ypperlig flaggskip for bevaring av økosystemet i fjellet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen