Vi står midt i en global naturkrise som følge av vår tilsynelatende ustoppelige trang til å bygge ned natur. Ni av ti truede arter i Norge er påvirket av menneskelige inngrep.
Den siste tiden har NRK vist oss litt av det enorme omfanget av bit for bit-nedbyggingen som har skjedd i Norge de siste tiårene – uten at det har vært noen som har hatt kontroll eller oversikt over de totale ødeleggelsene.
Dette er et klassisk eksempel på det som i faglitteraturen kalles «allmenningens tragedie». Hvert enkelt naturinngrep er kanskje lite, men summen er katastrofal. Derfor var det så viktig at 192 land i desember 2022 samlet seg bak en internasjonal naturavtale som forplikter alle land til å stoppe raseringen av natur.
Akkurat nå jobber regjeringen med en stortingsmelding som skal gi svaret på hvordan Norge skal gjøre sin del av jobben med å stanse naturtapet. Vi i WWF har forslag til konkrete tiltak som kan hjelpe regjeringen med å redde den naturen vi har igjen.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/KXPOCRXFU5CYBC4KP3HXSAU4VM.jpg)
La oss begynne med vern og restaurering. I dag er bare 17 prosent av landområdene og én prosent av havområdene i Norge vernet. Naturavtalens mål er at minst 30 prosent av verdens viktige naturområder vernes og bevares.
Dette målet må også gjelde her hjemme. Vernet må dekke mangfoldet av norsk natur, sikre viktige økosystemfunksjoner og være mest mulig sammenhengende. Fordi natur er ikke bare natur.
Det er stor forskjell på en granplantasje og en urskog eller på drenert og en udrenert, naturlig myr. For å redde flere arter må vi ikke bare verne natur, men også ta vare på, og få tilbake, artene som hører hjemme i naturområdene våre.
De som bygger ned og ødelegger natur skal måtte betale for det. Pengene må brukes til å restaurere minst like mye natur et annet sted.
Det må også innføres omfattende tiltak for å restaurere minst 30 prosent av forringet natur i Norge. Det kan blant annet være innføring av krav til renseanlegg for kloakk i området rundt Oslofjorden, utfasing av bunntråling, innføring av lukkede anlegg for fiskeoppdrett og lukking av grøfter i myrer.
Men det er ikke nok med vern og restaurering, vi må også planlegge bruken av naturområdene våre bedre. I dag er det for eksempel ingen helhet i planleggingen av hvordan norske havområder brukes. Vi har adskilte prosesser for hvor det skal etableres havvind, verneområder, fiskefelt eller hvor kabler og rør skal gå.
Produksjon og forbruk av varer, mat og tjenester bidrar til 90 prosent av verdens naturtap, og Norges forbruk ligger i verdenstoppen.
Dermed ser vi ikke summen av den belastningen vi påfører livet i havet. Det trengs en marin arealplan hvor all bruk av arealene til havs avklares og defineres.
Og selv om vi verner, restaurerer og planlegger, kan det ikke fortsette å være gratis å ødelegge naturen. De som bygger ned og ødelegger natur skal måtte betale for det, og pengene brukes til å restaurere minst like mye natur – av minst tilsvarende kvalitet – et annet sted.
Slik sikrer vi at naturregnskapet alltid går i pluss.
Naturen har i dag et svakt rettsvern, og lovene som er ment for å beskytte naturen har for liten betydning i praksis. Det må derfor iverksettes en lovvask, hvor alt lovverk som påvirker forvaltning eller bruk av natur blir i tråd med naturavtalen. I tillegg må ansvaret for klager i areal- og byggeplaner flyttes tilbake til Klima- og miljødepartementet.
Produksjon og forbruk av varer, mat og tjenester bidrar til 90 prosent av verdens naturtap, og Norges forbruk ligger i verdenstoppen. Vi må ha en overordnet målsetting om å redusere fotavtrykk fra forbruk og produksjon slik at det kommer innenfor planetens tålegrenser.
Sirkulær økonomi er løsningen.
Over halvparten av menneskeskapte CO2-utslipp i verden blir tatt opp av naturen. Vi trenger tydelige mål for økt naturlig karbonlagring, både på land og i havet.
Vi må også slutte å forbruke fossile ressurser. Klimaendringene truer både Norges og verdens natur, og vi må omstille oss bort fra fossil til fornybar energi raskt. Samtidig må hensynet til naturen være avgjørende i omstillingen. Dette krever strenge naturkrav i kraftutbyggingssaker og tilstrekkelig kartlegging av naturverdier i alle potensielle utbyggingsområder.
Den gode nyheten er jo at vi kan bruke naturen til å bekjempe klimakrisen. Over halvparten av menneskeskapte CO2-utslipp i verden blir tatt opp av naturen, og naturlig karbonlagring er avgjørende for å nå klimamålene. Vi trenger tydelige mål for økt naturlig karbonlagring, både på land og i havet.
Les også: MDG er bekymret for ny vei nær Oslos drikkevann
En rekke land er rike på naturmangfold, men har ikke ressurser til å bevare det. Som et land som har bygd vår rikdom på å ta ut naturressurser, må Norge bidra med minst 500 millioner kroner i 2024 for å sikre at målene i naturavtalen blir oppnådd over hele verden.
Les også: Er alt bare fagre løfter?
Forslagene vi nå har beskrevet er ikke ment som en meny man kan velge og vrake fra. Vi trenger alle disse tiltakene, og flere i tillegg, for å stoppe tragedien som utspiller seg foran øynene våre.
Alternativet er å etterlate oss en planet som er fattigere og farligere for de som kommer etter oss.