Oppklarer mystisk ørkenfenomen

Mens andre installasjon av sci-fi-filmen «Dune» ruller over storskjermene, utspiller et ekte sci-fi-eventyr seg i et fjernt område i Marokko.

Et team forskere har nemlig avdekket hittil ukjente detaljer om en av verdens eldste sanddyner, en såkalt stjernedyne. En pyramidelignende ørkenstruktur, som også finnes i det ytre rommet, blant annet på Mars og Saturns måne, Titan.

Selv om stjernedyner sannsynligvis er den høyeste sanddynetypen på jorden, er de de vi har studert minst og deres historie har alltid vært et mysterium.

Ser ut som en stjerne

Sør i det østlige Marokko ligger sanddynen Lala Lallia. Den er 100 meter høy og 700 meter bred. I tillegg har forskerne nå målt at den flytter på seg omtrent 50 centimeter vest hvert år.

– De [sanddyner, red.anmk.] er ekstraordinære ting, et av verdens naturlige underverk. Fra bakken ser de ut som pyramider, men fra luften ser du en topp og armer som går i tre eller fire retninger, som får dem til å se ut som stjerner, sier professor Geoff Duller, som har medvirket i studien, ifølge The Guardian.

Disse sanddynene blir skapt av motvind som skifter retning.

– Hvis du har en vind som endrer seg litt over tid, vokser disse armene ut i forskjellige retninger. Dyner med armer i bare en retning er vanlige i områder der du har en dominerende vindretning, forklarer Ola Fredin, professor i ingeniørgeologi ved Institutt for Geovitenskap og Petroleum, NTNU.

Voksepause

Selve bunnen på Lala Lallia, som betyr «det høyeste, helligste punktet», er 13.000 år gammel, viser forskning.

Men for rundt 9.000 år siden sluttet Lala Lallia å bygge seg opp og overflaten stabiliserte seg.

I en periode var det afrikanske klima fuktigere, og den vestafrikanske monsunen gjorde Sahara midlertidig grønn. Stabiliseringen av dynen kan altså skyldes vegetasjon, forklarer Duller.

Da klimaet endret seg, kom sanddynen seg ut av sin hiatus og stjernen begynte å ta form. Det betyr at den øvre del av strukturen ikke er mer enn 1.000 år gammel.

– Fra omtrent vikingtiden og frem til nå har sanddynen vokst ganske raskt. Det betyr sannsynligvis at det har blitt tørrere igjen. Du har mye mindre vegetasjon og mye mer sanddrift igjen de siste 1.000 årene, forklarer Fredin.

Les anmeldelse: «Dune: Part Two» er en mesterlig sci-fi opplevelse (+)

Klimakronologi

Å vite alderen på dynene kan ifølge Duller gi forskere et bilde av klimaet den gangen.

Man kan rekonstruere klimaet tilbake i tid på mange måter, for eksempel gjennom dybdeboringer i Grønlandsisen eller på Antarktis. Årtuseners lag av is ligger som et tres årringer, og fortidens atmosfære er kapslet inn i luftbobler i isen.

– Du kan telle lag tilbake i tiden og nesten se den presise temperaturen 100.000-200.000 år tilbake, sier Fredin.

Hvis du vil enda lenger tilbake i tid kan du ved samme metode ta ut mudder fra sjøbunnen og se hvordan klimaet varierte i fortiden.

– Det er også veldig vanlig å bore ut sedimentkjerne fra en innsjø, altså gjørme. Da kan man se hva slags pollen som samles i denne innsjøen over tid. Plantene er svært følsomme for klima, så hvis du har en dominans av varmeelskende arter, kan du beregne temperaturen basert på det og vice versa.

Å få ny data fra Nord-Afrika kan ifølge professoren kobles sammen med Grønlands iskjernedata, som er veldig detaljert.

– Da kan du se om klimaet i Nord-Afrika i dette tilfellet korrelerer med klimaet fra Grønlands-iskjernene eller ikke. Det foregår mange av disse korrelasjoner mellom ulike områder og ulike klimaarkiver.

– Det er enda en liten brikke til et stort puslespill som vi prøver å sette sammen om hvordan de globale klimasystemene funker. Denne undersøkelsen bidrar litt til forståelsen vår om både vindens aktivitet og temperatur i det nordlige Afrika.

Lys ga svar

Forskerne brukte en teknikk som kalles luminescens-datering for å regne ut alderen på stjernedynen.

Ved å bore inn i dynen, tok forskerne prøver av sandkorn fra Marokko inn i et laboratorium. Mineralkornene i sanden lagrer energi fra naturlig radioaktivitet. Jo lenger sanden er begravd under bakken, jo mer radioaktivitet blir den utsatt for og jo mer energi bygger den opp, skriver BBC.

I laboratoriet kunne forskerne få mineralkornene til å frigjøre energien.

– Det kommer ut i form av lys. Vi kan måle det, og lysstyrken forteller oss siste gang sandkornet så dagslys, forklarer Duller.

Mange stjernedyner er kjent i dag. Bare èn gammel stjernedyne har blitt funnet bevart som sandstein i geologiske registreringer, skriver Reuters. Denne er i Skottland og dateres til cirka 250 millioner år gammel.

Forskningen er publisert av professor Charles Bristow ved Birkbeck University og professor Geoff Duller ved Aberystwyth Universitet i Scientific Reports.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Kate Winslet til Dagsavisen: – Instinktet vårt er å «pakke inn» kvinner (+)

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse