Hvorfor er de borte fra jobb?

Yrkesaktiviteten i den norske befolkningen er svært høy, men det samme gjelder dessverre sykefraværet. Det er uheldig både for den enkelte arbeidstaker, for virksomhetene og for samfunnet som mister verdifull arbeidskraft.

Forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er nå i gang, og Spekter og YS ser positivt på alle forsøk og initiativ som kan få sykefraværet ned.

I Norge har kvinner 70 prosent høyere sykefravær enn menn, og forskjellen har holdt seg stabil de siste ti årene. De vanligste forklaringene har vært svangerskapsrelaterte lidelser, at kvinner arbeider dobbelt med både jobb og ansvar for barn, og at det er spesielle arbeidsbelastninger i kvinnedominerte yrker.

Ingenting av dette gir oss hele forklaringen. Bare 15 prosent av kvinners fravær kan forklares med forhold knyttet til svangerskap. Tidsbruksundersøkelsene fra SSB viser oss at forskjellene mellom menns og kvinners innsats i hjemmene blir mindre og mindre, selv om kvinner ifølge YS’ Arbeidslivsbarometer i større grad opplever at de tar hovedansvaret.

Samtidig viser statistikken at kvinners sykefravær er høyere enn menns uansett yrkesgrupper, utdanningslengde, bransjer og arbeidsgivere. Forskjellen gjelder enten vi ser på industriarbeidere, kommunikasjonsrådgivere eller ingeniører.

Almlid-utvalget konkluderte i 2010 med at mye av kjønnsforskjellene i sykefraværet ikke kunne forklares ut fra tilgjengelig kunnskap, og at mye av årsaken var ukjent. Senere forskning har bekreftet dette bildet, og blant annet Kvinnehelseutvalget legger i sin rapport vekt på betydningen av å forske mer rundt kvinnehelse og kjønnsperspektivet.

Flere kvinner enn menn relaterer sykefraværet sitt til et helseproblem som de mener helt eller delvis skyldes forhold på arbeidsplassen.

I dette komplekse bildet er det gjort for lite for å forstå kvinners arbeidshelse. I forskningslitteraturen har man siden 1970–80-tallet diskutert paradokset knyttet til at menn har kortere levealder enn kvinner, mens kvinner i høyere grad synes å være utsatt for sykdom og helseplager. Få studier har allikevel undersøkt arbeidsmiljøets betydning for å forstå disse forskjellene.

Kathleen Buer: Så klart vi vil ha i pose og sekk

Nasjonale data på arbeidsmiljø og helse fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt viser at kvinner har mer arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, hodepine og psykiske plager enn menn. Det er også tydelig at kvinner har et høyere arbeidsrelatert sykefravær enn menn. Det betyr at flere kvinner enn menn relaterer sykefraværet sitt til et helseproblem som de mener helt eller delvis skyldes forhold på arbeidsplassen.

Enkelte studier fra STAMI har vist at en del av forskjellen kan forklares av at kjønnene opplever det psykososiale arbeidsmiljøet ulikt. Dette underbygges også av studier fra både Danmark og Finland.

Det siste arbeidslivsbarometeret fra YS viste at norske arbeidstakere trives på jobben, men at stadig flere er bekymret for at helsetilstanden kan gå ut over arbeidskapasiteten. I 2023 svarte 16 % av kvinner og 12 % av menn at det var svært eller ganske sannsynlig at de måtte redusere arbeidsinnsatsen på grunn av helsa i løpet av de neste fem årene.

Pandemien må antakelig ta en betydelig del av skylden for at utviklingen de siste årene har gått i feil retning.

Den andelen var lik blant kvinner og menn bare sju år tidligere, i 2016. Sju prosent av de spurte trodde i 2023 at de ville være uføretrygdet innen fem år, en økning på to prosentpoeng fra året før. Særlig bekymringsfullt er det at andelen er doblet blant arbeidstakere under 30 år, fra fem til ti prosent.

Den første IA-avtalen lyktes med å få sykefraværet ned med 12 prosent fra 2001 til 2018. Hadde reduksjonen fortsatt og sykefraværet blitt redusert med 10 prosent de neste årene, slik IA-avtalen la opp til, ville vi i dag hatt 27.000 flere årsverk i arbeidslivet og et økt handlingsrom i statsbudsjettet på 13 milliarder kroner.

Det viser beregninger Spekter har gjort. Pandemien må antakelig ta en betydelig del av skylden for at utviklingen de siste årene har gått i feil retning. Uansett årsak er det en utvikling som ikke kan fortsette.

Les også: – Vi skulle hatt høyere lønn

Forskningen på kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse er sparsom, og vi vet fortsatt for lite om årsaker til kvinners arbeidshelse. Derfor er det positivt at regjeringen nå skal nedsette et utvalg nettopp for å utrede kvinners arbeidshelse, sykefravær og andre vilkår for å delta i arbeidslivet.

Les også: Tilbake til kjøkkenbenken?

Utvalget må ta utgangspunkt i den forskningen som tross alt finnes, og ha som mål å tette de åpenbare kunnskapshullene på dette feltet. Det vil være en god start. Samtidig er dette et arbeid som må pågå systematisk over tid dersom vi skal finne svarene vi er ute etter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen