Debatt

Tilbake til kjøkkenbenken?

Generasjonen som gjorde det mulig for kvinner å gå ut i arbeidslivet er nå ufrivillig i ferd med å sende døtrene tilbake til kjøkkenbenken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvordan hadde arbeidslivet sett ut hvis feminister ikke hadde kjempet frem rettigheter for småbarnsforeldre? Det hadde antageligvis vært langt mellom småbarnsmødrene.

Norske menn og kvinner kan takke etterkrigstidens feminister for den relativt høye graden av likestilling i arbeidslivet og på hjemmebane. Mange småbarnsforeldre opplever fortsatt at de står i tidsklemma mellom jobb og barn, men Gro Harlem Brundtland sørget for at likestillingen tok noen sjumilssteg i riktig retning da hun utvidet foreldrepermisjonen og innførte fedrekvoten.

Noen år etter Gro var SV-leder Kristin Halvorsen sentral i å gi småbarnsmødre mulighet til å jobbe, gjennom en storstilt satsing på barnehageutbygging. Selv om barnehageforliket beklageligvis åpnet døren for velferdsprofitører i barnehagesektoren, åpnet det også døren inn i arbeidslivet for småbarnsforeldre. Den høye sysselsettingen i Norge er delvis takket være barnehagene.

Nå er det «den andre tidsklemma» som truer sysselsettingen: Tidsklemma mellom jobb og omsorg for gamle foreldre.

Astrid Hauge Rambøl

For det er ikke bare de yngste som trenger å bli passet på. Dessverre tenkte ikke Gro og Kristin nok på seg selv og sine jevnaldrende. For hvem skal ta vare på dem, når de blir gamle?

Ikke velferdsstaten, mener regjeringen. «Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom», har helseminister Ingvild Kjerkol sagt. Regjeringen legger opp til at gamle skal bo hjemme så lenge som mulig, og det kunne sikkert blitt fint, hvis de hadde fått den hjemmehjelpen de trenger.

Nå er det «den andre tidsklemma» som truer sysselsettingen: Tidsklemma mellom jobb og omsorg for gamle foreldre.

Men ifølge helsepersonellkommisjonen, som leverte sin NOU i fjor, bør ikke eldrebølgen møtes med flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. De gamle må visst klare seg så godt de kan selv, eller med hjelp fra barna. I 2060 kommer 12 prosent av befolkningen til å være over 80 år. Mange av dem kommer til å ha behov for hjelp.

Les også: – Det er ikke høyresiden som har gått i spissen for kvinnekrav

Generasjonene til Gro og Kristin kjempet for ordninger som anerkjenner omsorgsarbeidet for hva det er – nemlig arbeid. Selv om de fleste foreldre koser seg med barna sine, innebærer omsorg for barn en lang rekke små og store oppgaver som må gjøres. Slik er det også når voksne barn hjelper foreldrene sine.

Gro og Kristins generasjoner fikk kjempet gjennom at omsorgsarbeidet for barn kan kombineres med å være i jobb. Takket være velferdsordninger klarer de fleste foreldre å stå i tidsklemma som oppstår med unger og full jobb. Nå må arbeidslivet tilrettelegges for at omsorg for gamle foreldre ikke tvinger barna deres ut av arbeidslivet.

Hvis velferdsstaten ikke tar ansvar for de eldre, faller omsorgsarbeidet på pårørende. Allerede i dag er det en halv million nordmenn som hjelper sine gamle foreldre. Noen hjelper litt, og de kombinerer omsorgsarbeidet med å jobbe fullt uten problemer.

Omsorg for barn innebærer en lang rekke små og store oppgaver som må gjøres. Slik er det også når voksne barn hjelper foreldrene sine.

Men noen hjelper så mye at det går ut over jobben. Med en aldrende befolkning kommer denne gruppen til å bli mye større. Hvis ressursene til hjemmehjelp ikke trappes opp, kommer enda flere pårørende til å bli stående i en skvis mellom arbeid og omsorgsarbeid.

I et notat kalt «Den andre tidsklemma» har Manifest Analyse undersøkt hvordan voksne barns yrkesdeltagelse påvirkes av omsorgsansvar for gamle foreldre. I dag fins det ikke gode nok ordninger for voksne barn som hjelper gamle foreldre. Forskere ved Oslo Met har sett på hvordan permisjonsordninger som er ment for arbeidstakerens egen sykdom brukes ved fravær for å hjelpe sin gamle mor eller far.

De har beregnet at det til sammen er 2.300 årsverk som går tapt grunnet denne typen fravær. Målet bør imidlertid ikke være at disse ikke skal være borte fra jobb for å hjelpe foreldrene sine, men at de skal slippe å juge om årsaken til fraværet.

I dag fins det ikke gode nok ordninger for voksne barn som hjelper gamle foreldre. Det er beregnet at 2.300 årsverk går tapt grunnet denne typen fravær.

For noen blir omsorgsarbeidet så tyngende at de ikke kan fortsette å jobbe som før. Nasjonal pårørendeundersøkelse fra 2021 viser at en tredjedel av alle pårørende har redusert arbeidstid som følge av ulønnet omsorgsarbeid. Dette gjelder pårørende til alle hjelpetrengende grupper, ikke bare barn som hjelper gamle foreldre. Men det er sannsynlig at også noen av de som hjelper foreldrene sine har begynt å jobbe mindre.

Les også: Hvorfor er «Mesternes mester» rigget for menn?

Både sønner og døtre hjelper sine gamle foreldre. Kjønnsforskjellene er ikke store, men kvinner hjelper litt mer. Og ser vi på konsekvensene for yrkesdeltagelse, ser vi at omsorgsarbeid har større følger for kvinner.

Jo Moen Bredeveien: Lik, likere, likest

Gro og hennes generasjon er allerede gamle. Ennå leverer kanskje velferdsstaten. Men hvordan går det for Kristin Halvorsens generasjon, når de passerer 80 om knappe 20 år? Hvis politikerne står fast på helsepersonellkommisjonens anbefaling om at andelen som skal jobbe i helse- og omsorgssektoren ikke skal øke, er det mange som ikke får den hjelpen de trenger.

Mange barn kommer til å stille opp for sine foreldre, slik de allerede gjør i dag. Hvis fremtidens velferdsstat ikke leverer tilstrekkelige helsetjenester, er det sannsynlig at flere blir tvunget ut av arbeidslivet og tilbake til kjøkkenbenken. Kjøkkenbenken til mor.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt