– Det var bare radikale damer som gikk i 8. mars-tog

Det er 1972 eller 1973, og Kjersti Ericsson er på både sitt og kanskje Norges første 8. mars-tog, som vi kjenner det i dag. En av de største parolene er krav om barnehager.

– Det var noe som mange av oss følte på kroppen.

Demonstrasjonstoget er full av barnevogner, for det er vanskelig å få barnehageplass. Selv har Ericsson hatt barnevogn med på mange tog.

– Vi hadde et annet viktig krav, som var rett til arbeid. Altså at det skulle være arbeidsplasser for kvinner, og at vi skulle kunne jobbe full dag. Men når vi jobbet full dag, hadde vi ikke fått noe særlig barnehagetilbud, så det ble veldig vanskelig, selvsagt, sier hun i dag.

---

Typiske paroler på 70-tallet

• Arbeidsplasser der kvinner bor
• Lik rett til arbeid, utdanning og lønn
• Rett til daginstitusjoner og fritidshjem for alle barn
• Selvbestemt abort nå
• Fortsatt kamp for selvbestemt abort

Kilde: kvinnehistorie.no

---

Radikalt

Ti år etter Ericsson, har Turid Lilleheie den lille sønnen sin med på deres første 8. mars-tog i Stord på Vestlandet, hvor parolene er likelønn, internasjonal solidaritet og kvinnekamp.

– I den tiden, i hvert fall der hvor jeg bodde, var det bare veldig radikale damer som gikk i 8. mars-tog, sier hun.

– Jeg hadde en venninne som ikke synes noe om disse damene, og da tenkte jeg: Nå må du gå i 8. mars-tog, Turid, vi er ikke slappe damer, du må vise at du gjerne vil gå i tog sammen med dem.

Engasjementet for kvinnedagen hadde ellers vært stort gjennom 70-tallet. FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt i 1979, det var kommet abortlov og Norge fikk sin første kvinnelige statsminister.

Radikale damer eller radikal tradisjon

– Historisk sett, så var det sosialister som tok initiativ til 8. mars-toget helt tilbake før første verdenskrig. Så det er jo fortsatt en radikal tradisjon. Og det er klart at det er ikke høyresiden som har gått i spissen for kvinnekrav, sier Ericsson.

Kvinnedagen ble markert for første gang i 1910, og fram til 70-tallet ble dagen markert til en viss grad. Nyfeministene pustet i 1972 liv i kvinnedagen i Norge ved å organisere større demonstrasjoner. Det var altså flere som var opptatt av kvinnekamp.

– Men vi fikk samtidig veldig mye motstand. Det var relativt utbredte holdninger at kvinneaktivister var «stygge», «hatet men» og var «helt ekstremistiske». Det er klart at unge jenter, som er veldig opptatt av kvinnepolitikk i dag, kan møte motstand. Men vi kaller dem ikke for stygge og mannehatere, som man gjorde på 70-tallet, sier Ericsson.

Hun forteller at de måtte markere seg sterkt hele tiden, og derfor var det også et større element av kraft og kamp enn det kanskje er i dag.

– Det er flere som kaller seg feminister og som synes at det er en selvfølge at kvinner skal ha samme rettigheter og muligheter som menn. Og så hadde vi jo en litt annen måte å snakke om det på. Vi snakket om kvinnefrigjøring. Nå er det stort sett snakk om likestilling.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Like aktuelt

Noen krav ble sterkere etter hvert.

– Alt som handlet om voldtekt og mishandling i familien og så videre. Det fikk ikke mye oppmerksomhet rundt på 70-tallet, og først på 80-tallet begynte dette å komme frem skikkelig, forteller Ericsson.

Blant parolene i1979 var «Mannssamfunn = voldssamfunn».

Årets er hovedparole til 8. mars-toget i Oslo er «Ikke én til – stopp menns kvinnedrap!»

– Det er mye som har forandret seg i kvinners stilling i samfunnet siden 70-tallet. Men vold mot kvinner har vi ikke klart å få bukt med. Det er dessverre minst like aktuelt som det alltid har vært, sier Ericsson.

Les også: Halvparten av nordmenns matkurv kan gi økte helserisikoer

Forferdelig hendelse

– Jeg husker en forferdelig hendelse. Det var i den tiden da incest var blitt et stort politisk spørsmål. Det tok jo sin tid før spørsmålet om incest ble snakket om i det hele tatt, sier Ericsson.

Det året skulle en leder fra et krisesenter holde appell.

– Men hun ble drept av sin samboer en eller to dager før.

En annen person holdt da appell på hennes vegne, og denne appellanten leste opp diktet «By oss ikke noe smått» av Ericsson.

– Det var både fryktelig sorgfullt, men det lå også en styrke i å høre sitt eget dikt bli brukt i den sammenhengen.

– Det var jo en forferdelig illustrasjon på det vi slåss mot, at appellanten få dager før ble utsatt for kvinnedrap.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

– Verden snudd på hodet

I 2017 sa Lilleheie at unge damer tror vi har likestilling, men at vi ikke har det.

– Å ja, sa jeg det? Det var klokt sagt! Men ja, vi har jo ikke det.

7 år senere er det fortsatt inntrykket hennes. Det er fortsatt mye å kjempe for.

– Internasjonal solidaritet, kamp for kvinner, barn i Gaza, nå er verden så snudd på hodet. Vold mot kvinner. Vi ser en økning av partnerdrap i Norge. Og så synes jeg fortsatt at vi skal kjempe for likelønn. Jeg tenker jo at den beste form for likestilling er økonomisk uavhengighet. Er man ikke økonomisk uavhengig, så får man heller ikke likestilling, sier Lilleheie.

Ericsson sier også at 8. mars fortsatt trengs som en kampdag.

– Kvinner har fortsatt veldig mange ting å kjempe for, men samtidig er det et element av feiring. Vi feirer kvinnebevegelsen, det vi har oppnådd, og at vi er en stor sosial bevegelse med stor betydning.

Hun tror at hun har markert kvinnedagen hvert år.

– Jeg er jo 80 år, så jeg får se hvor lenge det blir. Men så lenge jeg kommer etter beina, så skal jeg gjøre det.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene (+)

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen