Hvorfor er «Mesternes mester» rigget for menn?

Fredag for en uke siden ble det kåret en vinner i NRK-serien «Mesternes mester». At Ole-Kristian Bryhn vant årets utgave var verken overraskende eller ufortjent, med gjennomgående sterke prestasjoner gjennom hele oppholdet.

Men at bare én kvinne har vunnet tidligere, Gro Hammerseng i 2018, er bekymringsverdig – og et resultat av at kjønnsforskjeller ikke blir tatt høyde for i programmet. Hvilke signaler sender vi til yngre generasjoner når menn og kvinner konkurrer på lik linje, til tross for åpenbare biologiske forskjeller?

I semifinalen av årets utgave var den første øvelsen armgang. Denne øvelsen går ut på å ta seg fra ring til ring med hjelp av armene fram til et bestemt punkt. Øvelsen favoriserer den større styrken og rekkevidden som menn har i overkroppen sammenlignet med kvinner. Ikke overraskende ble resultatlisten deretter.

Senere i semifinalen skulle deltakerne utføre 50 burpees raskest mulig. Seere kunne observere Birgitte Lersbryggen som eneste gjenstående kvinnelige deltaker kjempe mot tre mannlige deltakere, liggende kun 1–4 antall burpees bak lederen til enhver tid. Til slutt endte hun på tredjeplass, kun få sekunder for sent til å ta andreplassen hun trengte for å ta seg videre til finalen.

Ifølge Marathon Handbook klarer den gjennomsnittlige mann å ta 36 burpees, mens den gjennomsnittlige kvinne tar 29. Menn tar altså 24 % flere enn kvinner. På elitenivå tar menn i snitt 115 mens kvinner tar 89. (Her tar menn 29 % flere enn kvinner).

Slik det er i dag, der menn og kvinner i all hovedsak konkurrerer på lik linje, betyr det i praksis at en kvinne må være langt bedre trent enn sin mannlige motpart for å kunne slå ham. Er det rettferdig?

Det var utrolig enerverende å se at den imponerende innsatsen og prestasjonen levert av Birgitte Lersbryggen akkurat ikke holdt mål – når hennes prestasjon egentlig var den beste i denne øvelsen.

Slik det er i dag, der menn og kvinner i all hovedsak konkurrerer på lik linje, betyr det i praksis at en kvinne må være langt bedre trent enn sin mannlige motpart for å kunne slå ham. Er det rettferdig?

Det er ikke til å stikke under stol at mannlig og kvinnelig fysikk er forskjellig. I snitt har kvinner kun halvparten så mye muskelmasse i overkroppen som det menn har. I beina har kvinner i snitt to tredeler av muskelmassen til menn. I tillegg til å ha mindre muskelmasse, har kvinner i snitt omtrent dobbelt så mye kroppsfett som menn.

Disse biologiske og medfødte forskjellene gjør at menn i snitt vil prestere bedre i fysiske øvelser enn kvinner. Dette er også underbygget av forskning som er blitt gjort på forskjeller mellom mannlige og kvinnelige prestasjoner innenfor toppidrett.

Lars West Johnsen: Oppgjør på geriatrisk avdeling

En studie undersøkte nettopp forskjeller i idrettsprestasjoner mellom kvinner og menn siden 1982 innenfor svømming, friidrett, sykling, skøyteløp og vektløfting.

Denne studien viste at medianforskjellen mellom kvinnelig og mannlig prestasjon innenfor disse idrettene var på 10 prosent. Menn presterte 5,5 % bedre i svømming, 10,7 % i løping, 17,5 % i lengdehopp, 7 % i skøyteløp og 8,7 % i sykling. Studien konkluderte med at «resultatene tilsier at kvinner ikke vil løpe, hoppe, svømme eller sykle like raskt som men».

Den yngre generasjonen kan få inntrykk av at kvinner ikke kan nå opp, uansett hvor dyktige de er. Det er svært uheldig og neppe et signal NRK ønsker å sende.

Hvor mange av kvinnene i «Mesternes mester» som kom på andre-, tredje- og fjerdeplass i tidligere sesonger, ville vært vinnere dersom øvelsene var justert for kjønnsforskjeller? Hvorfor har NRK valgt en slik profil på konkurransen når den åpenbart er urettferdig?

Det er unektelig slik at det er forskjeller mellom menns og kvinners fysikk. Er det riktig at kvinner skal straffes for dette i «Mesternes mester»? Det at øvelsene i programmet krever at kvinner skal konkurrere på lik linje med menn i fysiske øvelser, kan gi uheldige samfunnsmessige konsekvenser.

Den yngre generasjonen kan få inntrykk av at kvinner ikke kan nå opp, uansett hvor dyktige de er. Det er svært uheldig og neppe et signal NRK ønsker å sende.

Les også: Likestilling er ikke hva det var

Da Gro Hammerseng vant Mesternes mester i 2018, uttalte hun at vi trenger å ha kvinnelige forbilder som unge jenter kan se opp til på forskjellige arenaer. Når øvelsene i «Mesternes mester» i liten grad – ofte ikke i det hele tatt – er justert for kjønnsforskjeller, bidrar det til å gjøre det langt vanskeligere for en kvinne å vinne enn en mann.

Dette er verken rett eller rimelig og NRK burde innrette seg etter det faktum at menn og kvinner er forskjellige, for ikke å nevne all forskning som beviser nettopp dette.

Hadia Tajik: Hatet mot demokratiet

Er det ikke tilstrekkelig bevis når bare én av 15 vinnere har vært en kvinne?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen