Vi kan stoppe dette helvetet

Da regjeringen skulle stemme for sanksjoner mot Israel i Stortinget 6. februar, sto en lyshåret, ung jente med samisk flagg blant demonstrantene på Eidsvolls plass. Det var samenes nasjonaldag, og hun valgte å feire den der, i solidaritet med Palestina. Da alle forslagene falt inne på Stortinget sto hun helt stille, og gråt med flagget sitt i hånden.

«Vi har absolutt ingen indikasjon på at norske sanksjoner mot Israel vil bidra til noe annet enn at de ikke lenger vil lytte til oss», sier utenriksminister Espen Barth Eide til Dagbladet.

Men lytter de til dere nå?

Vi hørte Israels forsvarsminister Yoav Gallant 9. oktober si «Vi kjemper mot menneskelige dyr, og skal handle deretter».

Nå ser vi israelere fysisk blokkere nødhjelpen som skal inn i Gaza, samtidig som alle bak muren sulter. I en lekket videosamtale ser vi en soldat si «kanskje jeg har drept en 12 år gammel jente, men jeg ser etter en baby». Vi ser militære kledd ut som leger henrette pasienter inne på sykehus.

Vi trenger ikke lenger å fortelle at sykehus bombes og angripes, for det er ingen stor nyhet lenger, bare helt vanlig nå.

Det var ikke vanlig i oktober i fjor. Ingenting av dette, som Espen Barth Eide selv kaller for helvete på jord, var vanlig da.

Men nå har vi sett levende spedbarn dø alene i sengene sine på forlatte sykehus. Vi har sett IDF lage egne «humorvideoer» av at de sprenger hjemmene i Gaza. Vi har sett israelske snikskyttere sikte på og drepe sauer og hester for moro skyld.

Vi har sett Benjamin Netanyahu si at det ikke finnes noen annen løsning enn total seier, at ingenting kan stoppe ham, ikke engang domstolen i Haag. Vi har sett 12 av hans regjeringsmedlemmer delta på «Seierskonferansen» i Jerusalem, der sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra talerstolen ba Benjamin Netanyahu om å ta den «modige beslutningen» om å gjenopprette jødiske bosetninger på Gaza-stripen.

Klemt sammen helt opp mot grensa til Egypt har de bokstavelig talt ingen steder å dra. Og nå kommer soldatene.

Nå ser vi at Netanyahu beordrer soldatene sine inn i Rafah, det siste «trygge» stedet hvor over en million internt fordrevne mennesker søker tilflukt – fordi de fikk beskjed om det. Klemt sammen helt opp mot grensa til Egypt har de bokstavelig talt ingen steder å dra. De kan ikke gå fremover, de kan ikke gå tilbake. Og nå kommer soldatene.

Er dette å lytte til Norge? Hva sier dere til dem?

I et skriftlig svar til Une Bastholm skrev Espen Barth Eide tidlig i januar at regjeringen fortsatt mener det er dialog, samarbeid og forhandlinger som vil løse denne konflikten, ikke sanksjoner. Hvordan synes dere at dette går?

Vi har en historie for å møte ondskap med roser i Norge. Det er vakkert, men det hjelper ikke nå.

Når noen oppfører seg som om de ikke bryr seg, tro på det. Ondskapen vi ser er helt utrolig, men vi må tro på den. Og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe den.

Folket nådde grensen sin for flere måneder siden. Grensen for hva regjeringen tåler, er flyttet så langt at vi ikke kan se den.

«Allerede i oktober brukte vi de sterkeste ordene våre», skriver generalsekretær i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum i en kronikk i VG. «Alle tenkelige grenser er nå krysset uten at det får konsekvenser», skriver hun, og oppfordrer regjeringen til å vise politisk mot og prinsipielt lederskap. «Hva venter Norge på», spør hun.

Folket nådde grensen sin for flere måneder siden. Grensen for hva regjeringen tåler derimot, er flyttet så langt at vi ikke kan se den.

Mímir Kristjánsson (Rødt) gjentok Olof Palme sine ord om apartheidstyret i Sør-Afrika, den 1. februar i Stortinget: «Dette systemet kan bare leve videre fordi det får støtte utenfra. Om støtten forsvinner og byttes ut med motstand, da kan apartheid ikke bestå». Verden kan stoppe Israels nedslakting av Gaza, mener Kristjánsson. Og historien støtter ham.

Men regjeringen nekter å sanksjonere Israel, som ikke bare har okkupert Gaza i flere tiår – men som nå også etterforskes for folkemord i den internasjonale domstolen i Haag.

Kan det bli mørkere?

Dagsavisen mener: Israel må stoppe sin aggresjon nå

Over 27.000 mennesker er bombet, skutt, sultet og drept i Gaza. Over 11.500 av de drepte er barn. Den London-baserte aktivistgruppen Led By Donkeys visualiserte det ved å legge et antrekk for hvert barn på stranda i Bournemouth. Lenken med barneklær ble fem kilometer lang.

Netanyahu lytter ikke til noen, han viser det hver dag med sine handlinger. Så vi må vise ham, med handling, at å bryte krigens folkerett, menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon, samt at å hindre ytringsfrihet og pressefrihet, får store konsekvenser.

Les også: Vil nekte israelske bosettere å komme til Norge

Norge har ikke tradisjon for å innføre sanksjoner alene, skriver Espen Barth Eide til Une Bastholm, men han glemmer landsmoderen. «Vi mener det er behov for å lede an, selv om andre land så langt ikke følger etter», sa Gro Harlem Brundtland i 1987 – da Norge innførte økonomisk boikott av Sør-Afrika.

Og nå har Sør-Afrika, som selv var en apartheidstat, trukket Israel for den internasjonale domstolen i Haag under anklage om folkemord. Det er selve beviset på at store forandringer kan skje i et land når vi går sammen, og holder fast i vår universelle regel – den som sier at alle er like mye verdt.

Vi kan gå foran og stoppe dette.

Foran jenta med det samiske flagget, og demonstranter med kjeler og grytelokk, sto leder i Solidaritetsungdom Amanda Hylland Spjeldnæs og holdt appell på Eidsvolls plass den 6. februar. «De grusomme angrepene, utsultingen og den ekstreme frykten vil fortsette så lenge Israel ikke tvinges til å stanse bombingen og trekke seg ut av Gaza», sa hun. Til stor applaus blant de fremmøtte.

Fremtiden tilhører de unge, og de som våger å tenke som dem.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen