Innføring av kunstig intelligens (KI) i Osloskolen puster nytt liv i ordskiftet om språkmodeller i utdanningen. Nå skal generativ KI inn i klasserommet. For god bruk henviser Udir til den nye kompetansepakken om KI i skolen.
Der nevnes faren for at elevene går glipp av viktige skriveprosesser, dersom generativ KI brukes på feil måte. Så langt er vi enige. Men det som mangler, er tydeligere anerkjennelse av at læreren må ha en reell kontroll over bruken.
Til det trengs håndterbare tekniske løsninger som gjør at læreren enkelt kan fordele og kontrollere hvilke digitale ressurser elevene skal ha tilgang til i undervisningen.
I kompetansepakken advares det imidlertid mot kontrollbaserte systemer for å styre elevers skjermbruk, fordi det kan «bygge ned tilliten mellom lærere og elever og vi risikerer at viktige sider ved skriveopplæringen går tapt i kampen om kontroll i klasserommet» (Udir, 2024).
Men det er ikke kontroll som bygger ned tilliten mellom lærere og elever. Det som bygger ned tillit, er mistanker og anklager om at elever har brukt språkmodeller eller oversetterprogrammer når de ikke skal.
Tydelige rammer skaper trygghet og gode relasjoner. Å gi elever ansvar de ikke er klare for, skaper utrygghet.
Tydelige rammer skaper trygghet og gode relasjoner. Å gi elever ansvar de ikke er klare for, skaper utrygghet. Læreren må gis mulighet til å ta ansvaret for bruk av skjermer og teknologi i klasserommet. Denne muligheten er i dag svært varierende i ulike fylker og kommuner.
Nå sier regjeringen at mobilene skal ut av klasserommet. Myndighetene har innsett at mange elever ikke er selvregulerte nok til å håndtere smarttelefonen i skoletida. Samtidig forventer de ansvarlig bruk av generativ KI – av de samme elevene.
Dagsavisen mener: Nødvendig mobilforbud
Smarttelefoner og chatboter er ikke det samme, men likevel del av et større problem som handler om digitale forstyrrelser og fristelser til å ta snarveier i læringsprosessene.
Generativ KI sender oss inn i en tidsalder der det blir vanskeligere å vite hvilke tekster, bilder, stemmer og videoer vi kan stole på. For å mestre et nytt og krevende digitalt landskap, trenger vi å kunne tolke, analysere, være grundige, konsentrerte, tenke og resonnere kritisk, og ikke minst; ha internalisert kunnskap om verden, historie og samfunn.
Det pågår en kamp om elevenes oppmerksomhet, også i klasserommet. Evnen til konsentrasjon og grundighet er den tapende part.
Men det pågår en kamp om elevenes oppmerksomhet, også i klasserommet. Evnen til konsentrasjon og grundighet er den tapende part, og det rammer nettopp de ferdighetene vi trenger mest i et samfunn med generativ kunstig intelligens.
Les også: Læreboka må tilbake
Hele 34 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i 10. klasse leser for dårlig til å mestre skole og arbeidsliv, ifølge PISA-målingene. Nå må vi løfte dem faglig, heller enn å legge til rette for læringsundergravende bruk av KI. For det er disse elevene som er mest sårbare for å ta uheldige snarveier.
Og apropos kontroll: La oss også snakke om hvorfor kontrollbehovet har oppstått. Kraftige digitale verktøy og programvarer er sluppet inn. Verktøy som i utgangspunktet ikke ble utviklet for skolen eller er laget med fagspesifikke, pedagogiske formål.
Tematikken får mye oppmerksomhet i den omfattende UNESCO-rapporten «Technology in education, a tool on whose terms» (2023). Rapporten slår fast at teknologi har et stort potensial i utdanningen, men også at «… mange verktøy ikke er designet for bruk i skolen. For lite oppmerksomhet har vært gitt til hvordan de brukes i utdanningen, og i enda mindre grad til hvordan de bør brukes i ulike utdanningskontekster» (oversatt til norsk).
Hvorfor kan ikke skolene utstyres med digitale verktøy og læremidler som er spisset for ren skolebruk? Det vi trenger er digitale verktøy som gjør at vi slipper å måtte kontrollere. Nå strever vi med konsekvensene etter innføring av en uheldig digital infrastruktur.
Skolen har alltid tilpasset læremidler til elevene: Vi lar ikke andreklassinger bruke kalkulator når de skal lære pluss og minus.
Det sies at KI uansett kommer til å integreres i Microsoft og Googles skriveverktøy og at vi derfor må jobbe med elevers holdninger heller enn å begrense tilganger. Selvsagt må vi jobbe med bevisstgjøring og holdninger. Vi skal bruke KI også, når det er hensiktsmessig.
Men dersom Microsoft og Google ikke kan levere produkter uten integrerte språkmodeller, så la oss stille krav om at de utvikler egen programvare til skolebruk. Hvis ikke får vi bruke noe annet. Gi oss verktøy som kan fremme dyp og bred kunnskap, evne til konsentrasjon, til grundighet, til kreativitet og språklige ferdigheter.
Skolen har alltid tilpasset læremidler til elevene: Vi lar ikke andreklassinger bruke kalkulator når de skal lære pluss og minus. Vi gir ikke vg1-elever akademisk litteratur på universitetsnivå, selv om det er det vi forbereder dem på å håndtere.
Digitale verktøy brukes til mye bra i skolen, og vi trenger dem. Men dagens bruk er preget av fristelser og støy som elevene ikke har forutsetninger for å rydde bort på egen hånd.
Det vi derimot gjør, er gradvis å utvikle kunnskapene og ferdighetene de trenger når de skal mestre livet senere. Vi gir dem ansvar for det de er modne til å ta ansvar for. Det er slik undervisning og læremidler må tilpasses for at det skal virke.
Les også: – Jeg har vært mye redd på jobb
Digitale verktøy brukes til mye bra i skolen, og vi trenger dem. Men dagens bruk er preget av fristelser og støy som elevene ikke har forutsetninger for å rydde bort på egen hånd.
Det må vi faktisk gjøre noe med.