Politikerne bør snarest gjeninnføre skoleboknemndene, som ble avviklet i år 2000. Nemndene besto av lærere og andre utvalgte fagpersoner, og sikret språklig og faglig tilpassete lærebøker i skolen. Kvalitetssikrete lærebøker gjorde undervisningen enklere for vikarer, eller for lærere som måtte undervise i fag der de følte seg faglig usikre.
Digitaliseringen i skolen de to siste tiårene har hovedsakelig handlet om å spare penger. Politikere med knappe budsjetter prioriterte innføring av PC-er og Ipader til alle elever, men da måtte de spare inn penger ved at skolene lot være å kjøpe skolebøker. Mange skoler bygde seg et omdømme som progressive, moderne skoler som kuttet ut lærebøker til fordel for digital satsing. Det ble en måte å dekke over kuttene på.
I en global og digital verden har skolesamfunnet og lærerne den samme utfordringen som massemediene har: Hvem skal være redaktørene som garanterer for sikker og sann kunnskap? Hvem garanterer mot falske nyheter; ugyldig og manipulert informasjon? BBC, NRK og andre statskanaler var tidligere garantister for nyheter som befolkningen kunne stole på. Både riksaviser og lokalaviser har bygget opp troverdighet som redaktører for gyldig informasjon og kunnskap.
I skolen har kvalitetssikrete lærebøker tidligere hatt en tilsvarende redaktørrolle i lærernes, elevenes og skolens informasjonsverden. All kunnskap og informasjon som er tilgjengelig på digitale læringsplattformer og alt som er tilgjengelig av informasjon på internett, kan ikke erstatte lærebøker som en slags ansvarlig redaktør for gyldig kunnskap.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/MVOF2RQNN5GW5EWXPNCJWII4FM.jpeg)
Det er uforenlig med demokratiets interesser å overlate et slikt redaktøransvar i skolen til store teknologiselskaper. De har egne agendaer. De har forretningsmetoder i strid med personvern og med opphavsrettigheter for åndsverk. Teknologiselskapene konsentrerer seg om tilgang til og innsamling av sensitiv informasjon om forbrukeratferd og -vaner blant barn og ungdom. Deres forretningsmetoder bør i et demokrati ikke blandes med rollen som redaktør for gyldig kunnskap og informasjon for elever og lærere.
Realiteten er nå at lærere og lærerkollegier selv prøver å fylle rollen som garantist for gyldig kunnskap. Superlærerne, de flinkeste lærerne, mestrer en slik rolle. Men for mange lærere er det krevende. De hadde trengt kvalitetssikrete lærebøker å lene seg på.
Det er uforenlig med demokratiets interesser å overlate et redaktøransvar i skolen til store teknologiselskaper. De har egne agendaer.
Kvalitetssikrete lærebøker «hever gulvet» både blant lærere og elever. Lærebøker sikrer god undervisning i de krevende klassene, der struktur mangler mest. De flinkeste og mest selvstendige lærerne – superlærerne – trenger ikke å tvinges til å bruke lærebøker de ikke liker. De vil uansett klare seg uten lærebøker, og vil fortsatt kunne finne sine egne veier til god undervisning.
Les også: – Jeg har vært mye redd på jobb
Kvalitetssikrete lærebøker i alle fag bør korrigere det som inntil nå har vært en ukritisk digitalisering i skolen. Skjermer, PC-er, Ipader og mobiler slipper digitale distraksjoner inn i klasserommet, skyver oppmerksomheten vekk fra læring. Det gjør ikke lærebøker.
Ukritisk digitalisering har, sammen med overforbruk blant barn og unge av sosiale medier og spill, gjort at flertallet av dem stagnerer i et ungdommelig, muntlig skriftspråk i både norsk og engelsk. Et språk som kun egner seg for kommunikasjon blant jevnaldrende på digitale plattformer.
For et stort flertall av ungdommene gir ikke det muntlige hverdagsspråket et godt utgangspunkt for å utvikle seg videre: Inn i det krevende akademiske språket som ferske studenter møter i lærebøker på høyskoler og universitet.
For få år tilbake hadde skolen som uttalt mål å etablere en kvalitetssikret faglig støttestruktur for alle elever. Det må bli slik igjen.
Spørsmålet om kvalitetssikrete lærebøker handler dessuten om skolens muligheter for å utjevne sosiale forskjeller. Noen barn vokser opp i omgivelser som gir «boklig lærdom», i form av blant annet høytlesning og turer på biblioteket fra de var små. Barn med oppvekst fra middelklassehjem «med bøker i bokhylla» hermer intuitivt «boklig» kultur som de møter i skolen.
Skolen har som oppgave å gjøre det mulig å herme «boklig» kultur – også for de som ikke hermer intuitivt.
Les også: – Håper flere samer får lære språket
Skolen må gjenopprette en tydelig struktur og faste rammer, deriblant faglig og språklig kvalitetssikrete skolebøker i alle fag. For få år tilbake hadde skolen som uttalt mål å etablere en kvalitetssikret faglig støttestruktur for alle elever.
Det må bli slik igjen. Skoleboknemndene må gjeninnføres.