Debatt

Når ordene forsvinner

Gjennom jobben min har jeg møtt mennesker som ikke får hjelp. For hvordan skal du be om hjelp når ordene dine sitter fast?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det siste halve året er jeg blitt kjent med Anne, en intelligent dame med masse meninger, men som ikke klarer å si det hun vil. Jeg er logoped og Anne har språkvansker.

I siste time sa hun «du har lært meg å snakke». Anne er heldig, hun har logoped. Dessverre er det ikke slik for alle. Ifølge den nyeste logopedundersøkelsen til LHL Hjerneslag og Afasi har bare hver tredje kommune logoped til voksne.

Anne tar gjerne en diskusjon, men det er blitt vanskeligere å diskutere, for Anne har fått primær progressiv afasi. Det er ulike demenssykdommer som fører til primær progressiv afasi. Det spesielle ved denne sykdommen er at man først får språkvansker.

Anne beskriver sykdommen som at: «Jeg vet hva jeg vil si, men ordene mine sitter fast». Primær progressiv afasi rammer ofte personer som er midt i livet med jobb og barn. Akkurat som Anne, som har mann og to barn i tenårene.

Ingvild E. Winsnes, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo

Det finnes ingen behandling som kan gjøre deg frisk. Samtidig som det forskes intenst for å finne en kur, må vi også hjelpe de menneskene som lever med denne sykdommen akkurat nå.

En ny systematisk litteraturgjennomgang viste at språktrening hos logoped kan hjelpe. Anne har deltatt i den første norske studien på logopediske tiltak ved primær progressiv afasi. Vi håper å finne de samme lovende resultatene som de har funnet i studier i andre land. Anne er heldig, hun bor i en stor by. Når hun er ferdig i prosjektet er det en erfaren logoped som står klar til å fortsette med timer. Slik er det ikke for alle.

Det finnes ingen behandling som kan gjøre deg frisk. Samtidig som det forskes intenst for å finne en kur, må vi også hjelpe de menneskene som lever med denne sykdommen akkurat nå.

Forestill deg at du har det som Anne, du vet akkurat hva du skal si, men ordene kommer ikke ut som du vil. Tenk deg så at det finnes hjelp å få, og at denne hjelpen kan bidra til å dekke et av de mest grunnleggende behovene vi mennesker har – nemlig å kommunisere med andre.

Forestill deg så at du ikke får det, for i din kommune finnes det ikke noen logoped, heller ikke i nabokommunen. Den nyeste logopedundersøkelsen til LHL Hjerneslag og Afasi viste at av de 61 prosent av kommunene som svarte, var det kun hver tredje som hadde logoped for voksne. Under halvparten samarbeidet med andre kommuner om å tilby logopedisk hjelp.

Gjennom jobben min har jeg møtt mennesker som ikke får den hjelpen Anne får. Jeg har møtt slitne og frustrerte pårørende. Jeg har møtt mennesker som ikke har pårørende og derfor ingen som kan kjempe for dem.

For hvordan skal du be om hjelp når ordene dine sitter fast?

Jeg drømmer om en kur for primær progressiv afasi, men mens vi venter på denne håper jeg politikerne forstår at behovet for å kommunisere er like stort – uansett hvor i landet du bor.

Akkurat nå ligger et representantforslag om å styrke logopeddekningen i Norge til behandling i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Mitt håp for 2024 er at logoped blir en skal-tjeneste.

Bare på den måten sikrer vi at personer som Anne får den hjelpen de trenger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt