Elisabeth Sæther fra Arbeiderpartiet kalte i Dagsavisen (4. februar) Rødts strømpolitikk for populistisk. Der regjeringa ut fra vekslende ytre omstendigheter tilpasser unnskyldningene for hvorfor de ikke vil ta tilbake den demokratiske kontrollen over krafta, har hovedlinjene i Rødts politikk ligget fast over lengre tid.
Det bør statssekretæren være godt kjent med. Vi snur ikke kappa etter vinden. At vi har en politikk som nå slår an blant mange folk er bare positivt.
Det er heldigvis også slik at alle partier på Stortinget kjenner på presset for at noe må gjøres. I behandlingen av et Rødt-forslag på Stortinget i januar ble det vedtatt at regjeringa nå må vurdere raske tiltak mot de høye strømprisene som vi har sett i særlig enkelte deler av landet den siste tida.
Det kan være å gjøre noe med strømnettet, prisområdene eller bruken av såkalte flaskehalsinntekter – det staten tjener på strøm som sendes mellom ulike prisområder. Nå må regjeringa vise handlekraft.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/APUEW2U7ENG7ZMB63J5BQYMS6I.jpg)
Statssekretæren i Energidepartementet reagerer på at Rødt vil erstatte dagens markedsmodell for omsetning av kraft, og sette en makspris på strøm – et øvre tak for hva kraftselskapene kan ta for kraft innenlands. Strømprisene settes nå på en europeisk strømbørs der den dyreste strømmen setter prisen på hele strømregninga vår, ikke hva det faktisk koster å produsere strømmen.
Siden Rødt ble etablert har vi kritisert markedstenkningen som preger energilovgivningen og tatt til orde for sterkere folkestyrt kontroll over krafta. Siden en energikrise på kontinentet fikk slå ukontrollert inn på norske strømpriser fra 2021, gjennom den europeiske strømbørsen, og særlig gjennom de to siste utenlandskablene, har mange med oss vist at de reagerer på dagens kraftpolitikk.
Sterke krefter vil tegne et bilde av at Norge holder på å gå tom for strøm. Men slik er det ikke. I fjor økte Norge kraftoverskuddet betydelig.
Samtidig som strømkundene opplevde kombinasjonen av sprengkulde og skyhøye priser på rundt ei krone i januar, gikk energiminister Terje Aasland ut og takket utenlandskablene for at de ga oss lavere priser. Men folk vet svært godt at disse utenlandskablene gir prissmitte, og at strømstøtten bare er en delvis tilbakebetaling.
Les også: Behold foten på bremsen, Aasland
Sterke krefter vil også tegne et bilde av at Norge holder på å gå tom for strøm. Men slik er det ikke. I fjor økte Norge kraftoverskuddet betydelig. Norge har bygd ut så mye vindkraft at vi har omtrent like mye som Danmark. Vi produserer mer enn ti ganger så mye fornybar strøm per innbygger som EU-landene i snitt. Likevel får ikke regjeringa, Høyre og NHO nok. De vil ha mye mer vindkraft raskt. Rødt sier nei til nye vindkraftverk i norsk natur.
Folk lar seg ikke lure. Mantraet om at «mer kraft» gir lavere priser gjør seg dårlig når vi ser at Norge har fått større kraftoverskudd de siste årene, samtidig som prisene har gått i taket.
Les også: Tar elbussene i forsvar
Det er på tide at regjeringa legger bort tåkepratet og endrer kurs. Vi må ta tilbake kontrollen og sikre rimelig strøm for næringsliv og husstander. Uten å bygge ned norsk natur.