Norsk natur, bit for bit

Plutselig har Norge fått øynene opp for noe svært viktig, takket være NRK og programmet «Oppsynsmannen»: Nemlig kartlegging av natur! Det gleder en økolog.

Vi naturvitere bekymrer oss for at naturen i Norge forsvinner, et stykke om gangen, som til slutt utgjør en hel del. Hele 90 prosent av artene på rødlista trues av arealendringer.

Med andre ord: Det biologiske mangfoldet forsvinner fordi vi vil bygge kjøpesenter, hyttebyer, oppdrettsanlegg, motorveier og vindkraftanlegg. Og vi flatehogger skogen. Det gir en monokultur med «granåker» – på bekostning av de siste og biologisk mest verdifulle gammelskogene.

Hva er løsningen på dette? Jo, vi må sende biologene ut i naturen, så vi får oversikt over hvor naturtypene og artene befinner seg. Vi må få lagt inn all naturinformasjonen i gode, tilgjengelige kart og databaser, sånn at kommunepolitikerne lett kan se at «å ja, her er det en nasjonalt trua naturtype. Da kan vi ikke bygge noe der».

Høres lett ut? I teorien, ja. Men vi i Naturvernforbundet ser dessverre mange svakheter ved dagens system for kartlegging av natur i Norge. Naturinformasjonen er lite tilgjengelig og lite praktisk anvendbar. All data som samles inn i ulike sammenhenger burde legges i én brukervennlig database.

I dag stilles det store krav til kunnskap om kartleggingssystemer for å finne informasjon, og ikke minst for å tolke hva registreringene betyr i praksis. Mye av naturinformasjonen som hentes inn, for eksempel i en konsekvensutredning, legges ikke inn i databasene.

Vi registrerer flekker av natur på kartet, men mister helheten på veien.

Mange kommuner opplever at data fra naturkartlegginger er lite anvendbar i arealforvaltningen. Det er kritikkverdig at naturkartlegging ikke gir gode, praktiske svar på hvordan områder burde forvaltes helhetlig for å ivareta naturmangfoldet. Ikke minst fordi kommunene har fått et viktig ansvar.

De skal, i tillegg til det daglige forvaltningsarbeidet, også foreslå og anbefale områder for vern; både nasjonalparker, naturreservater og restaureringsbiotoper. Dette krever lettfattelig, god og helhetlig kunnskap om naturverdiene i kommunen.

Vi registrerer flekker av natur på kartet, men mister helheten på veien. Det skrives ikke oppsummerende rapporter fra hele området som er kartlagt. Og det foreligger ikke faglige anbefalinger om smarte forvaltningsgrep for å bevare naturverdiene som blir registrert.

Verdien av fire isolerte flekker med gammel eikeskog er langt større hvis man ser dem i et landskapsperspektiv, enn når man ser på dem hver for seg. Størrelse og nærhet mellom habitater av samme type øker overlevelsen til artsmangfoldet knyttet til dem.

Det er uheldig at utbygger selv bestiller kartlegging. Utbyggeren håper naturligvis å kunne gjennomføre sitt planlagte prosjekt, helst uten registreringer som kan føre til at det må skrinlegges.

Ettersom det ikke lages helhetlige rapporter over de kartlagte områdene, sitter man kun igjen med kunnskap om fragmenterte naturtypeforekomster. Man mister den landskapsøkologiske kunnskapen som er helt nødvendig for å sikre god forvaltning etter naturmangfoldlovens prinsipp om økosystemtilnærming og samlet belastning.

Les også: Fugleinfluensaen truer også hubroen

Det er en komplisert jobb å drive med naturkartlegging. Botanikeren har en helt annen artskompetanse enn entomologen (ekspert på insekter) og mykologen (ekspert på sopp).

Et eksempel på dette er det nå vernede Øystesevassdraget. Da Naturvernforbundet betalte for ekstra kartlegging gjennomført av fagbiologer, med spesialisert artskompetanse, fant de nesten fem ganger flere rødlistearter enn konsulentselskapet som var bestilt inn av vannkraftutbyggeren. Gledelig nok førte innsatsen til at elva ble vernet.

Det er uheldig at utbygger selv bestiller kartlegging. Utbyggeren håper naturligvis å kunne gjennomføre sitt planlagte prosjekt, helst uten registreringer som kan føre til at det må skrinlegges. Naturkartleggerne står i et vanskelig avhengighetsforhold, der det å avdekke sjelden eller trua natur kan gjøre dem mindre aktuelle for senere utredningsprosesser.

Det er press på å skulle levere oppdraget til en rimelig pris – for å bli valgt i en anbudsprosess. Lite midler betyr lite tid i felt, som igjen betyr dårligere kvalitet på kartleggingen.

Her er det altså noe alvorlig galt med systemet.

Jeg tror eksempelet med at utbygger kan velge å ansette slumsebiologene, som Bård Tufte Johansen sier i Oppsynsmannen, egentlig handler om at systemet ikke er godt nok. Ikke at det er biologene som bevisst velger å gjøre en dårlig kartleggingsjobb – de er nødt til å jobbe i dette usikkerhetsmomentet.

Vi tror uavhengig kartlegging der det ikke er direkte kontakt mellom utbygger og naturkartlegger, og standardiserte krav til kompetanse og metodikk i felt, ville gitt bedre kvalitet på kartleggingen.

Kunnskapen må få konsekvenser. Det er vanskelig når vi mangler det helhetlige overblikket over all nedbygd natur.

Det er stort behov i samfunnet for personer med fagkunnskap om artsmangfold og kartlegging. Men det er mye usikkerhet i bransjen. Den helhetlige kartleggingen av Norges arealer lyses ut på anbud hvert år. En stor andel av dem som driver med utvalgskartlegging er nyutdannede og sesongansatte på midlertidige kontrakter.

Systemet gjør planleggingen vanskelig, både for kartleggingsselskapene og for dem som har lyst til å jobbe i bransjen. Mitt inntrykk er at dette resulterer i høy utskiftning. Forutsigbarhet ville sørget for kompetansebygging over tid.

Kunnskapen må få konsekvenser. Hvis biologen finner huldrestry eller dragehode, som er svært sjeldne og sårbare arter, så må vi ha et sikkerhetsnett som sørger for at disse viktige leveområdene ikke ødelegges av inngrep til fordel for et kjøpesenter eller en vei. Det er logisk, men vanskelig når vi mangler det helhetlige overblikket over all nedbygd natur.

Les også: Rekord-pågang til NRK etter «Oppsynsmannen»

Grundig og helhetlig naturkartlegging som man kan stole på, er avgjørende for tilliten i arealprosesser. Med bedre kvalitet, mer tillit og klarere regler kan forvaltningen gjøre raskere beslutninger.

Norge har en helt fantastisk natur. Vi har verdens nordligste regnskoger, furuskoger og edelløvskoger. Vi har unike kystlyngheier, korallrev og havområder. Vi har et fascinerende artsmangfold, slik som dragehodeglansbille, trøndertorvmose, huldrestry og dovreløvetann.

Alt dette er natur og biologisk mangfold vi har et ansvar for å ta vare på!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen