Debatt

Akkurat nå: Naturens gjengjeldelse

Apokalypsen kommer til å bli en kommersiell suksess.

Året var 1992, og familien min kjørte hjem fra slektninger på Aure til Trondheim under den berømte nyttårsorkanen. Orkanen, med vindkast på 64 meter per sekund, tok med seg alt som sto i veien. Meteorologene fikk faglig ereksjon. Jeg var åtte år og overbevist om at orkanen skulle smadre huset vårt.

Med unntak av noen nyttårsorkaner var været ganske greit på nittitallet. Vi hadde litt sur nedbør. Vi reparerte utrolig nok ozonlaget.

Det er lenge siden menneskeheten har klart å reparere noe rundt seg nå. Eller respektert naturen. Nå åpner vi for gruvedrift på havbunnen og 62 nye oljeletelisenser, og tillater gruveavfall i fjordene, uten å blunke.

Vi har drevet utukt mot naturen i lang tid. Nå fører naturen en motoffensiv. Vi er under angrep. Det er 9. april, uten at Stalin og Churchill kan hjelpe oss. Og jeg snakker ikke om at det kommer noen ekstra centimeter med snø innenfor Ring 1 i Oslo i januar. Det vi før kalte ekstremvær, er nå været.

Og mens alt dette skjer er det noen som kjenner på sitt kommersielle potensial.

Naturen finner alltid sin vei. Vi kan ikke vinne over naturen. Vi må spille på lag med den. Det siste er så klart en no-brainer, men det er tydelig at det må gjentas minutt for minutt når gjennomsnittsvinden måles til 54 meter i sekundet, Vidar i Nærøysund finner hustaket sitt på parkeringsplassen, Harstad finner skoletaket sitt spredd utover E6, Bodø sentrum er sperret av og det er 14 meter høye bølger på kysten.

Hurtigbåten og Danskebåten står. På Hitra er en hval kastet på land av bølgene. I Bergen ryker takene. I Troms og Finnmark ber politiet alle om å holde seg hjemme. Elever holdes hjemme fra skolen i det strake land. Vi sprenger rekorder nå.

Og selv om vi er skremt over det nye været i Norden, er ikke dette i nærheten av det som rammer sørlige Europa, eller andre deler av verden. Spania er rammet av langvarig tørke som gir vannrestriksjoner. I januar. Det er bare å glede seg til sommeren, si. Kina hadde den verste hetebølgen noensinne i 2022. En tredel av Pakistan sto under vann samme år – og verre er det spådd å bli.

Hvor skal folk evakuere hen? Om man ser til flyktningleiren Moria i Hellas, så er det selvsagt at Europa ikke har tenkt å ta imot klimaflyktningene, når vi ikke engang bryr oss om dem som har flyktet fra krig nå. Klimaflyktende søreuropeere er også noe vi må forberede oss på. Flere spanjoler, grekere, italienere og portugisere kan måtte finne på å flykte nordover.

Og mens alt dette skjer, er det noen som kjenner på sitt kommersielle potensial: Mediene. Vi er selvsagt ledende på å rapportere om uværsfenomener og ekstremvær, som andre kriser. Det skulle jo bare mangle.

Mange medier kan takke pandemien for at frykt, fordervelse og dagens smittetall ga klikk og penger i kassa, og da lesertallene på smitte begynte å synke i takt med færre og færre restriksjoner, invaderte russerne Ukraina. Lesertallene i været igjen.

Mens en egen meny med graf viste oss dagens smittetall og dødstall, viste en annen meny hvilke byer russerne overtok i Ukraina. Før leserne rakk å miste interessen for Ukraina, kom massakren i Gaza, nye dødstall, og grufulle bilder. Folk doomscroller. Meta og Instagram håver inn på å lenke folk fast til skjermen med direktesendinger av barn som blir sprengt i filler.

Og nå kom Ingunn, som kom etter Hans, som kom etter Gyda, Frank, Elsa og Didrik. Det har gått radig med orkaner og annet ekstremvær i Norge siden nyttårsorkanen i 1992.

I sommer rant elvene gjennom et revnet E6, og fylkesveiene var bare gjørme. Togene sto. Vann- og avløpssystemet i Oslo kollapset, og det luktet som Vaterland på 1900-tallet. Bønders avlinger gikk til spille. Folk mistet hus og hjem.

Da jeg skrev om nedvekst for overlevelsen forleden, var innboksen fylt med tilbakemeldinger om hvor lite jeg hadde skjønt. De som sendte mail hengte seg opp i ordet nedvekst. De overså det andre ordet: Overlevelsen. Fordi det var det FN-leder Antonio Guterres kalte FNs siste klimarapport: overlevelsesguide for menneskeheten. Dette var siste advarsel, sa Guterres.

Hvert år er det ny rekord i tørke og brann, nedbør, flom, issmelting og orkaner. Aldri før har det vært så stor konsentrasjon av klimagasser. Havnivået er rekordhøyt, det samme er temperaturene.

Det er krig mellom oss mennesker og naturen. Vi er uvenner. Den tar igjen mot oss etter årevis med hurtig utvinning av olje, rekordstore CO2-utslipp og enorm forbruksvekst.

Gjett om apokalypsen skal direktesendes. Gjett om det skal tas selfier, som VGTVs utsendte bare måtte gjøre midt i Bodø sentrum, tross at politiet hadde gitt beskjed om at det ikke var lov å oppholde seg der.

Den svenske forfatteren Åsa Linderborg mener mediene bruker spalteplass på å fortelle hva leserne sine skal føle og synes, aldri hva de skal reflektere over. Det er noe svært merkelig at ikke en diskusjon om systemet vi lever i hører med i dagligtalen og mediebildet, fremfor «så du da taket til Vidar fløy av?»

Klart apokalypsen kommer til å bli en kommersiell suksess. Se bare på hvem som tjener på «det grønne skiftet».

Siemens bygger en batterifabrikk i Trondheim som vil forbruke mer strøm enn hele Trondheims befolkning. En «grønn fabrikk» som eies av oljediktaturet Qatar og equityselskapet Blackrock. Det er en vits – og jeg ler ikke. Vi diskuterer det ikke engang, i den offentlige samtalen.

Og det minner oss om at vi fortsatt er nødt til å snakke om hvem som skal eie hva. Også når vi snakker om natur og klima. Det handler ikke bare om karbon. Tror vi Qatar og Blackrock har planer om å bidra til naturens overlevelse? Eller vår? Selv om denne diskusjonen kanskje krever mer, og det ikke gir like høye lesertall, eller fremmes av algoritmene.

En ting er sikkert: Det blir mye verre enn dette fremover. Men hva gjør vel det, når det blir penger i kassa for noen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen