Mer enn et idrettslag

Inkludering er blitt et moteord, i positiv forstand, både i idretten og i samfunnet for øvrig. Det debatteres i alle kanaler. Nå arbeider regjeringen med en «handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter for barn og unge».

Vi har ikke noe valg, det er ingen vei tilbake. Virkeligheten blir mangfoldig for de fleste av oss, enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er hvordan vi takler mangfoldet og bruker det til noe positivt.

Det er alminnelig antatt at en høy andel innvandrere i et område skaper problemer og at det – mer konkret – er vanskelig å drive idrettslag i områder med mange innvandrere.

Er dette sant, eller er det en antakelse som blir til en selvoppfyllende profeti? Det korte svaret er: Ja, det er vanskelig. Men enda viktigere; det er mulig! Haugerud Idrettsforening har gjort interessante erfaringer og fått resultater som også overrasket oss i klubben da vi gjorde en opptelling.

Haugerud IF jobber i et av landets mest innvandrertette områder; Haugerud og Trosterud. Vi er nesten 9.000 mennesker på et lite område helt inntil Østmarka på Oslos østkant. Vi har det veldig bra, men er samtidig det mange kaller et «levekårsutsatt område».

63 prosent av hele befolkningen er definert som folk med innvandrerbakgrunn i kommunal statistikk. På skolene våre varierer andelen elever med innvandrerrøtter mellom 63 og 84 prosent.

Har Haugerud IF det vanskeligere enn andre idrettslag? Går det dårligere med oss enn med andre klubber? Svaret er antakelig ja på det første spørsmålet og nei på det andre.

Vi tør å si det, men uten å være selvgode: Vi har oppnådd gode resultater med inkludering av det vi kan kalle «folk med innvandrerbakgrunn». Det har ikke bare vært enkelt, vi har mange uløste problemer, vi har mye ugjort, og vi har ingen «quick-fix» å anbefale til andre som har samme utfordring. Men vi har gjort mange interessante erfaringer som vi gjerne deler og diskuterer med andre.

Vårt vendepunkt kan dateres tilbake til 2015. Da gjennomførte vi en serie framtidsverksteder med nøkkelpersoner i klubben. Vi gjorde et helt avgjørende valg, konkretisert i slagordet «Haugerud IF setter hele nærmiljøet i bevegelse». Vi definerte oss som mer enn et idrettslag.

Veivalget ble forsterket da vi i 2021 som en av de første ble en såkalt nabolagsklubb i Oslo Idrettskrets. Resultatet er at vi på noen få år er blitt en helt annen klubb.

Det mest interessante har skjedd på området som ble reist innledningsvis: Inkludering av folk med innvandrerbakgrunn. Vi ble selv overrasket da vi begynte å telle opp. Vi har av åpenbare grunner ikke registrert landbakgrunn eller etnisitet på våre medlemmer og ledere. Vi har måttet bruke en enklere opptelling, men den beste vi har: Antall i klubbens medlemsregister som har innvandrernavn – etternavn som ikke er åpenbart skandinaviske.

Hva viser så tallene for Haugerud IF ifølge opptellingen vi gjorde i februar i år? Mens befolkningen har 63 prosent innvandrerbakgrunn, har klubben som helhet 70 prosent av medlemmene med slik bakgrunn. Innvandrere er med andre ord overrepresentert i vår aktivitet. Noen grupper har veldig høy innvandrerandel: Fotball har 82 %, basketball har 90 %, badminton har 54 %, trim har 89 % og cricket har 100 %.

Men lar innvandrere seg engasjere på ledernivå? Ja, i hvert fall i fotballgruppa, der vi har en tredel av medlemmene våre. Her er det slik at 70 % av laglederne og trenerne har innvandrerbakgrunn. Innvandrerne er altså betydelig overrepresentert også som ledere og trenere i fotballen.

Når man ser på ledernivået i klubben samlet sett, er bildet et litt annet, slik det ofte er i organisasjoner og bedrifter. Det blir «hvitere» jo lengre opp i pyramidene man kommer.

Å engasjere innvandrerbefolkningen i idrettslag er fullt mulig. Men det krever litt ekstra, ofte mye ekstra.

I hovedstyret har 40 prosent av medlemmene innvandrerbakgrunn, og for alle på ledernivå i klubben er andelen 48 %. Men hvis man tar høyde for at andelen voksne med innvandrerbakgrunn er en del lavere enn 63 %, speiler ledelsesnivået hele befolkningen i ganske stor grad.

Tallene for ungdom gir håp for framtida: 88 % av medlemmene i ungdomsrådet har innvandrerbakgrunn. Av ungdommene som fikk lønnsutbetaling fra klubben i september, oktober og november 2023, var 70 % innvandrerungdom.

Å engasjere innvandrerbefolkningen i idrettslag er med andre ord fullt mulig. Men det krever litt ekstra, ofte mye ekstra.

Den norske idrettsmodellen er veldig norsk. Det er temmelig enkelt å liste opp ti faktorer som gjør at det er ekstra vanskelig å engasjere seg som aktiv i et idrettslag hvis du har ikke-norsk kulturbakgrunn. Dette ser vi av problemene vi har med å få større grupper av foreldre til å involvere seg i klubben – for eksempel å stille på foreldremøter, ta på seg verv, lage dugnader, kjøre til bortekamper og så videre.

Hvis man tror på at det er mulig, har man allerede tatt et avgjørende skritt i riktig retning.

Mye kunne vært skrevet om hindringer og problemer, og ikke minst om hva vi ha gjort for å få gode tall i inkluderingsregnskapet vårt.

Men la oss avslutte med å gjenta det viktigste poenget: Selv om det er krevende, er det fullt mulig å lykkes med inkludering av folk med innvandrerbakgrunn i idretten.

Hvis man tror på at det er mulig, har man allerede tatt et avgjørende skritt i riktig retning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen