I psykisk helsevern har det denne høsten gått en debatt om pilleskam etter at styret i Norsk psykiatrisk forening gikk ut og mente at ingen pasienter bør skamme seg over å motta medikamentell behandling.
Det er vi i Psykologforeningen selvsagt helt enige i. Ingen pasienter skal behøve å skamme seg over å motta noen form for behandling, enten den består av medisiner, samtaler eller andre tiltak. Det viktige er at behandlingen er virksom, at den er tilpasset den enkelte pasient, og at pasienten har muligheten til å velge mellom ulike forsvarlige tilbud, slik loven beskriver.
Det har lenge vært et ønske fra pasientorganisasjoner om gode alternativer til medikamentell behandling for alvorlige psykiske lidelser. I 2015 uttalte daværende helseminister Bent Høie at ingen skulle tvinges til å ta medisiner så lenge det finnes andre måter å gi nødvendig omsorg og behandling på. Han påla alle regionale helseforetak å opprette medikamentfrie tilbud året etter.
De ulike helseforetakene løste dette på ulike måter, og i ulik grad. En av de avdelingene som virkelig har fått det til, og som har fått gode evalueringer, er den medisinfrie avdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Her gis det tilbud tilpasset hver enkelt pasient hvor for eksempel fysisk aktivitet, kunst og uttrykksterapi eller andre virksomme tiltak prøves ut og gradvis erstatter medisiner som ikke har fungert. Dette er en form for spesialisert tverrfaglig døgnbehandling hvor den enkelte er trygg, har helsepersonell rundt seg og får hjelp til å håndtere uro og sterke symptomer gjennom døgnet.
Å frata alvorlige syke pasienter muligheten til å velge mellom forsvarlige behandlinger er en skam
Dette tilbudet er nå i fare. Arbeidsgruppen som har jobbet frem forslag om ny struktur for Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN, foreslår å legge ned det medisinfrie døgntilbudet ved sykehuset og erstatte det med et ambulerende team. Som kjent er avstandene store i nord. Et ambulerende team vil ikke være egnet for alle pasienter som i dag benytter døgntilbudet, og konsekvensene for pasientene vil kunne bli store.
Hurdalsplattformen slår fast at den kommende regjeringen ønsket å endre de uverdige forholdene innen psykisk helse og rus. Dette ble fulgt opp i sykehustalen helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol gav til foretakene i januar i år, hvor hun var tydelig på at det første oppdraget til helseforetakene var å prioritere psykisk helse og rus.
[ Regjeringens straffeskatt på arbeidskraft ]
Budskapet ble gjentatt i juni da regjeringen lanserte opptrappingsplanen for psykisk helse og rus. Der valgte regjeringen tre innsatsområder for arbeidet innen psykisk helsevern de neste ti årene. Ett av disse er tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov, en beskrivelse som passer godt på mange av pasientene som har benyttet det medisinfrie alternativet ved UNN. I samme plan ble det også understreket at den skal hindre nedbygging av døgnplasser innen psykisk helse.
Loven om pasient- og brukerrettigheter slår også fast at pasient eller bruker blant annet har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Dette er en utfordrende lovtekst. På den ene siden sier den at pasienten har rett til å velge, på den annen side at valget bare gjelder tilgjengelige tilbud. Men hvis det bare er en eller noen få behandlingsmetoder tilgjengelig, blir valget i mange tilfeller illusorisk. Reelle valg krever at det finnes reelle valgmuligheter. Også medisinfritt!
Det er nettopp disse valgmulighetene mange pasienter har savnet. Medikamentell behandling er bra for mange pasienter med alvorlige psykiske lidelser, men ikke for alle. Medikamenter har bivirkninger. Antipsykotika, som brukes av mange psykosepasienter, har svært mange store og alvorlige bivirkninger for enkelte. Det kan blant annet handle om store vektøkninger, muskelkramper, nedsatt motorikk, ekstrem tretthet og økt sjanse for ulike alvorlige diagnoser.
[ Når den syke selv må legge ut for behandling ]
Medikamentell behandling er heller ikke virksomt for alle pasienter. Noen ønsker og trenger noe annet i stedet for, eller i tillegg til, medisiner. Dette var bakgrunnen for opprettelsen av de medikamentfrie tilbudene – at mennesker med alvorlig og langvarig sykdom skulle få reelle valg mellom ulike forsvarlige behandlingstilbud. Det har de fått ved den medikamentfrie avdelingen ved UNN, og det har vært vellykket.
Selv om den forrige helseministeren påla helseforetakene å starte opp medisinfrie tilbud, er det i dag bare tre fungerende enheter igjen. Tilbudene er ved UNN, distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Ahus og ved DPS i Vegsund. Den siste avdelingen tar ikke inn pasienter med psykose, og dermed er det bare to medisinfrie tilbud igjen. Og hvis tilbudet i Tromsø legges ned, står norske pasienter igjen med bare én avdeling i landet. Det svekker pasientenes autonomi og ødelegger tilbudet til mennesker med alvorlig sykdom.
Å fritt velge å bruke medisiner er ingen skam. Men å frata alvorlige syke pasienter muligheten til å velge mellom forsvarlige behandlinger, og å gjøre dette når helseministeren tydelig har sagt at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser skal prioriteres, det er en skam. Og det bør ikke skje.
[ Ikke kødd med bemanningsforbudet ]
