Det har aldri vært overraskende at andre lar seg provosere av en frihetskamp. Å gjøre motstand mot et system som har eksistert så lenge, er kontroversielt. Og godt er det. Likevel henger noen igjen i fortiden, og psykiater Dag Furuholmen er blant dem.
I intervjuet med Dagsavisen presenterer Furuholmen en rekke forklaringer på hvorfor vi står overfor en ny generasjon av mannsjåvinister. En stor andel av argumentene er stråmenn, sånn som at feminisme er et prosjekt som setter damer på en pidestall og som menn ikke kommer positivt ut av.
Det er en velorganisert kvinnebevegelse som har brakt Norge der vi er i dag. Selv om den feministiske kampen primært har handlet om kvinners rettigheter, har det unektelig kommet menn til gode.
Det er tross alt feministene på barrikadene som problematiserer trange kjønnsroller som tres nedover hodene på barn allerede fra barnehagen.
Kvinners tilgang på flere muligheter er ikke det som setter kjepper i hjulene for menn.
Det er takket være feminisme at også menn kan ta ut pappaperm, og at fedres tilstedeværelse i barnets liv anses som like selvfølgelig som mor sin rolle. Hvis det er noen som har pekt på de negative konsekvensene av kjønnsroller - så er det vi feminister.
Til tross for det er det ikke nytt at noen forsøker å svartmale denne bevegelsen. Argumentene til Furuholmen kommer ikke som lyn fra klar himmel, men de er ikke mindre provoserende av den grunn.
For det er faktisk ikke en korrelasjon mellom at kvinner får mer frihet, og at unge menn sliter psykisk. Kvinners tilgang på flere muligheter er ikke det som setter kjepper i hjulene for menn.
Det som derimot gjør det, er det kjønnsrollemønsteret gutta sosialiseres inn i, hvor det å uttrykke følelser verbalt, bryter med et utdatert mannsideal. Også kampen mot de maktstrukturene har vært en del av feminismen.
Jeg blir ofte spurt hvordan Jordan Peterson og Andrew Tate vinner terreng blant unge menn. En åpenbar forklaring er at flere er ideologisk uenig i retningen samfunnet går i.
Slik oppfattes også Furuholmen når han argumenterer for at menn ikke lenger sitter med makten i samfunnet. Her står virkeligheten i kontrast til hans eget verdensbildet. Realiteten er at verden fortsatt styres av menn, både økonomisk og politisk.
Et flertall av verdens politiske ledere er menn. Verdens ti rikeste menn har totalt mer enn 3,1 milliarder mennesker til sammen. Som om ikke det illustrerte det godt nok, så har det aldri eksistert en stat som spesifikt har nektet menn, på grunn av deres kjønn, å fatte grunnleggende valg knyttet til deres kropp.
Dette er derimot virkeligheten til millioner av kvinner, som nektes tilgang på abort. Hvorfor? Fordi flere stater i verden mener det er en rettighet kvinner ikke skal ha.
Går vi lengre inn i argumentasjonsrekken til Furuholmen finner vi at han mener at menn ikke har makt i Norge fordi flere politiske partier har egne kvinnepolitiske talspersoner.
Jeg er selv kvinnepolitisk leder i SV. I en ideell verden hadde ikke det vært nødvendig, for i en ideell verden hadde ikke kvinner fortsatt måtte organisere seg for å få leve livene våre med de samme mulighetene og frihetene som menn.
Likevel er det altså nødvendig, selv i et uttalt feministisk parti i et av verdens mest likestilte land.
Jeg ser flere av de utfordringene som Dag Furuholmen peker på, særlig dette med menn som vegrer seg mot å søke hjelp ved psykiske vansker. Da er det ekstra dumt at han nettopp har pekt seg ut feministene som syndebukken.
[ Feminismens skyld: psykiater er ikke overrasket over influenceren Andrew Tates popularitet ]
[ Er du feminist? ]
