Jeg har jobbet som lærer i 6 år, og lurer på hvor lenge jeg kan fortsette.
I foreldresamtalene sitter jeg med en klump i magen og sier, «Det skal jeg følge opp», men vet at jeg ikke kommer til å klare det, tiden strekker ikke til.
Sannheten er at selv om jeg så gjerne vil spesialtilpasse undervisningen til alle barna, så får jeg det ikke til. Halve tiden og halve energien min går til de barna som skriker og roper høyest.
De driter i skolen, jeg er en jævla fitte, og de vil hjem for å spille Fortnite.
Det er de 1-3 barna i hver gruppe med en diagnose, de som løper ut fra timen når det er vanskelig, de jeg må fysisk gå å lete etter, mens de andre 27 venter. Det er de som spytter, sparker og slår. De jeg melder til barnevernet, men hvor ingenting endres.
Årene går, og jeg står fortsatt der i gangen og diskuterer med disse barna. De driter i skolen, jeg er en jævla fitte, og de vil hjem for å spille Fortnite.
[ Forsker om vold mot lærere: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet ]
1 av 4 lærere i grunnskolen blir slått, sparket og truet, skriver Utdanningsnytt. I samtale med ledelsen om disse barna, får jeg streng beskjed at vi ikke kan kalle det vold. At barn kaster stein mot voksne, at barn finner pinner til å slå oss med, at de febrilsk leter etter stikkvåpen (saks, passer, medbrakt kniv), er ikke vold, sier de. Det er en utagering.
Å melde avvik og jobbe systematisk med dette er visst unødvendig. Fordi når situasjonen går til en utagering, så er det den voksne som må gå i seg selv, og tenke ut hvordan hen kunne forhindre situasjonen.
Det drøyeste jeg har hørt, er at barna som utagerer blir satt på gangen og får spille Minecraft, da «det er det eneste som får dem til å roe seg».
Så om natten ligger jeg der og tenker på dette – hvordan jeg kunne gjort det annerledes. Men jeg finner ikke ut noe. Vi har uteskole, skolehage, og vi drar på ekskursjoner.
Men de 2-3 barna vil fremdeles hjem for å spille Fortnite, og jeg er fremdeles en jævla fitte. Jeg blir fremdeles slått.
[ Slår alarm om ny trend: – Enkeltelever kontrollerer hele klasser og trinn ]
Det er den følelsen som spiser meg opp. Følelsen av at det er min jobb å redde disse barna, men jeg er fanget i et system som umuliggjør det. Jeg føler meg så alene.
PPT og BUP sier du, ja, i vår kommune er hjelpen fra dem beskjeden om at vi må «bygge relasjon» og det tar 1-2 år før det kommer et velmenende menneske for å fortelle meg dette.
Nå går vi mot sommerferie, og jeg håper jeg føler det annerledes i august. Akkurat nå er jeg usikker på om jeg kan fortsette, og 33% av nyutdannede lærere er visst enig med meg. Vi står overfor en alvorlig lærermangel.
Og viktigere, vi som har jobbet med barn en stund ser det: flere og flere barn og unge sliter. De får ikke den hjelpen de trenger fra skolen. De er fanget i et system som ikke fungerer.
[ Hun elsket læreryrket. Plutselig skjer det. Hun er sikker på at de skal bli skutt ]
[ Voldsutsatt lærer: – Jeg ville jo ikke være noen «dramaqueen» heller ]
[ Professor om voldelige klasserom: – Barnemishandling å tvinge barna til å være der ]