Torsdag skal Stortinget debattere forslaget til ny opplæringslov. Forslaget fjerner mulighetene til statsforvalteren til å vedta konkrete tiltak skolen må gjøre for å stoppe mobbing.
Det må politikerne åpne øynene for.
Endringsforslagene i kapittelet om skolemiljøet til elevene er små, og politikerne kan ha oversett hvor store og omfattende endringene i håndhevingsordningen til skolemiljøsaker egentlig er.
Det er med på å rive ned sikkerhetsnettet til elever som blir utsatt for krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering.
I de fleste tilfeller hvor mobbesaker klages inn til statsforvalteren, har elever og foreldre gjerne stått i mobbingen over tid. De har kanskje sagt ifra til skolen gang på gang, uten at noe skjer, eller skolene har forsøkt å sette inn mange ulike tiltak uten at de klarer å stanse mobbingen.
I slike tilfeller er det helt nødvendig at statsforvalteren har mulighet til å gå inn i mobbesaken for å undersøke hva skolen har gjort av tiltak, og vurdere hva som skal til for at eleven skal bli trygg igjen.
Hvordan kan de svekke elevenes sikkerhetsnett, og dermed oppfølgingen av elevene, og samtidig være så opptatt av at elever skal ha sterke rettigheter?
Som uavhengig part, kan statsforvalteren ha en samtale med barnet om hvordan barnet har hatt det og hvilke forslag til tiltak barnet opplever som kunne være nyttig. Til slutt skal statsforvalteren fatte et vedtak og pålegge skolen å gjennomføre egnede tiltak hvis barnet får medhold i saken.
På den måten har eleven et sikkerhetsnett som skal kunne fange opp og hjelpe barnet til å få det trygt igjen.
Nå står denne ordningen i fare. I forslag til ny opplæringslov foreslår regjeringen at statsforvalteren kun kan be skolene om å rette opp i forholdene, uten å kunne pålegge dem å iverksette konkrete tiltak for å få slutt på mobbingen, med noen få unntak der statsforvalteren tror det vil forsinke saken unødig bare å gi pålegg om retting, eller dersom det er grunn til å tro at forholdet ikke vil bli rettet.
Hvordan kan dette være til barnets beste, spør vi? Komiteen skriver i samme innstilling at de er opptatte av elevenes prosessuelle rettigheter. Hvordan kan de svekke elevenes sikkerhetsnett, og dermed oppfølgingen av elevene, og samtidig være så opptatt av at elever skal ha sterke rettigheter?
[ Skoleelev: Å møte andres tro med personangrep og følelsesbaserte kommentarer er et lavmål ]
Flertallet i Utdanningskomiteen, med Venstre som unntak, har lagt seg på samme linje som regjeringen og godtatt endringene i innstillingen. Redd Barna mener imidlertid at i alle skolemiljøsaker, er det helt nødvendig at statsforvalteren fortsatt kan pålegge skoler konkret hva de skal gjøre, hvis en elev får medhold i en sak.
Slik sikrer vi at elevenes rettssikkerhet ikke svekkes.
Elever skal være trygge på at hvis de utsettes for krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering, og skolen ikke makter å gjenopprette et trygt og godt skolemiljø, skal de ha et sikkerhetsnett.
Det er lov å ombestemme seg. I morgen må politikerne på Stortinget sikre at de elevene som føler seg mest utsatt i skolen, faktisk har mulighet til å bli hørt, sett og hjulpet av en annen ekstern instans enn skolen.
