Debatt

La det være klart: Vi fortsetter å stille krav til elevene våre

Å erstatte dagens fraværsgrense betyr å beholde det som fungerer, mens vi luker ut rigide regler som rammer sårbare elever hardest.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hva vil vi med nye fraværsregler i skolen, spør lektor og tillitsvalg i Norsk Lektorlag, Karoline Torkildsen, i Dagsavisen. Som hun selv skriver, så har jeg fra starten av vært klar på det aller viktigste:

Når vi skal erstatte dagens fraværsgrense med oppdaterte regler, fortsetter vi å sette klare forventninger til elevene våre. Det betyr fortsatt høye krav om oppmøte. Det er viktig for barna våre å være til stede på skolen – både for det sosiale og for læringen deres.

Det er mye ved dagens fraværsgrense som fungerer godt. Og det som fungerer, skal vi beholde.

Men det er verdt å minne om at fraværsgrensen ble innført i 2016. Nå vet vi langt mer enn vi gjorde for sju år siden.

Nå vet vi at systemet i flere tilfeller kan bli for rigid til å romme de mest sårbare elevene våre.

Det er veldig bra at det totale fraværet har gått ned. Men det betyr ikke at vi kan glemme mindretallet. Vår politikk skal alltid favne bredere, så færre faller utenfor.

Vår viktigste oppgave i skolepolitikken er å sørge for at elevene har det bra her og nå, og forberede dem på samfunnet de skal ut i.

Endringer i fraværsreglene må ta høyde for at det er ulike – og ofte komplekse – grunner til at elever er borte fra skolen. Reglene skal bli mer rettferdige og mindre byråkratiske.

De aller mest sårbare elevene med høyt fravær trenger også tettere og en annen oppfølging enn bare en fraværsgrense.

I dag vet vi også at allerede hardt pressede fastleger bruker mye tid på å attestere skoleelevers fravær. Jeg er usikker på om det er fornuftig bruk av samfunnets ressurser.

Jeg tror vi gjør lurt i finne smartere løsninger for hvem som skal ha hvilke arbeidsoppgaver.

Jeg er like utålmodig som lektor Torkildsen og resten av skole-Norge med å få de få konkrete tiltakene på bordet. Når vi skal forbedre reglementet, trenger vi oppdatert kunnskap og innspill fra både lektorer, lærere, elever og andre som jobber i skolen.

I første omgang kommer Utdanningsdirektoratet med et kunnskapsgrunnlag til høsten. Deretter sender vi forslagene på høring, slik at alle som ønsker, får mulighet til å uttale seg.

Vår viktigste oppgave i skolepolitikken er å sørge for at elevene har det bra her og nå, og forberede dem på samfunnet de skal ut i.

Det betyr at vi må styrke fellesskolen og legge opp en variert skolehverdag som er tilpasset både praktikerne og teoretikerne. Der lærerne og skoleledere får tillit, pedagogisk handlingsrom og tid med elevene.

Jeg tror også på en skole der eksamen fortsatt er en viktig vurderingsform og hvor vi fortsetter å stille krav til elevenes oppmøte.

Og der vi lar oppdatert kunnskap lede oss mot enda bedre rammer for både elever, lektorer, lærere og skoleansatte.

Mer fra: Debatt