Skolepolitikk er alltid i vinden, men det har blåst opp til storm i etterkant av Arbeiderpartiets landsmøte første helgen i mai. I kjølvannet av vedtaket om å skrote fraværsgrensen i videregående skole har debatten igjen tatt fart, de fleste som uttaler seg er negative til vedtaket.
Både NRK, Aftenposten, Dagbladet og en rekke lokale medier har vært på ballen siden saken ble stemt over 5. mai, tatt inn i landsmøtet av AUF, som etterpå kalte vedtaket en stor seier.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/5FMHLE5NJJFVRHJTTS3O4WMIB4.jpeg)
Men ganske raskt var kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) selv ute i media og slo fast at dette ikke var noe frikort for elevfravær fremover.
Så hva er det egentlig Ap har vedtatt, og hvordan føyer dette seg inn i rekken av skolepolitiske avgjørelser som i liten grad involverer de som faktisk jobber i skolen?
Det må nesten regnes som skjebnens ironi at Kjetil Rolness strålende lørdagskommentar om Arbeiderpartiets skroting av fraværsgrensen i videregående skole kommer på trykk i Aftenposten samme dag som Oslo-byråd Holmås sin kronikk om viktigheten av enda mer valgfrihet til elever.
Bak fine ord som valgfrihet og rettferdighet skjuler byråden det egentlige budskapet; et ønske om en skole der elevene verken skal gå opp til eksamen, få karakterer, konkurrere om skoleplasser eller stilles krav til.
Skolen skal være der for læring, dannelse og trivsel. Ikke ta fra oss viktige verktøy for å nå målet.
Dette er ikke nye toner fra SV, men at det tidligere fornuftige styringspartiet AP nå er på gli i samme retning, kan knapt kalles noe annet enn en tragedie.
Hvorfor? Fordi skolens viktigste mandat fremdeles skal være å gjøre barn og ungdom rustet til et langt, yrkesaktivt liv. Et voksenliv der albuene er stadig spissere, der konkurransen om både utdanning og jobber hardner til, der forventninger om å lære noe nytt hele livet vil kreve både grunnkompetanse og utholdenhet.
I Politisk kvarter på NRK mandag 15. mai barket kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) og tidligere kunnskapsminister Henrik Asheim (H) sammen i debatt om nettopp fraværsgrensen. Det underlige var at de egentlig ikke fremsto som så veldig uenige?
Brenna trakk fram at videregående er den frivillige delen av skoleløpet i Norge. Da bør vel elevene også benytte seg av den skoleplassen de har valgt å takke ja til? En skoleplass samfunnet betaler mellom 60.000-150.000 kr i året for. Brenna hevdet at friske elever som gikk til fastlegen på grunn av fraværsgrensen fortrenger syke mennesker som trenger tiden hos legen. Altså var hennes viktigste poeng at fraværsgrensen rammet fastlegeordningen. Hva med at oppmøte og deltakelse er viktige elementer i læring?
[ Lærer og forfatter: Vi må være ærlige om skolens tilstand før vi kan begynne å fremsnakke den ]
Likevel mente hun samtidig at elevene også i årene fremover skulle møte krav om oppmøte på skolen. Fraværsgrensen skulle ikke avvikles. Men er det ikke akkurat det som nettopp ble vedtatt på partiets landsmøte?
Asheim var så raskt ute med å påpeke at siden innføringen i 2016 har fraværet gått ned med nesten 30 %, og at det ikke er noe «folkekrav» fra skolen om verken nye utredninger eller nye regelverk så lenge det vi har fungerer så godt som dette. Vil Aps nylige vedtak egentlig ikke bety noe som helst, eller er det simpelthen et velgerfrieri til årets førstegangsvelgere?
Den tidvis svært kontroversielle skribenten Kjetil Rolness opplever nå massiv støtte fra lærere i hele Norge, når han i sin lørdagskommentar viser til en skolehverdag vi som lærere og lektorer kjenner så altfor godt; «Elever kan game, chatte eller tiktoke i timen. Bråke, rote, herse og true. Uten konsekvenser. Læreren mangler regelverk i ryggen og støtte fra skoleeier, og må kjempe en ensom kamp i klasserommet for å få ro til å drive undervisning.»
Mange elever lar seg korrigere til å legge vekk distraksjoner som mobiltelefon eller å forstyrre medelever, men det er klasserom der læreren ikke får ledelsens støtte til å gjennomføre slik korreks. Eller der elevenes rett til å gjøre som de vil når de vil har ødelagt for undervisningen lenge før skoleåret nærmer seg slutten.
[ Ashish Kumar Bhargava (Senterungdommen): Elever må gis mer tillit! ]
Hvilken betydning vil det ha om SVs politikk, med støtte fra Ap, skal få utfolde seg ytterligere i skolen? Ingen krav om oppmøte, for dette er visst for rigid. På tross av at dagens reglement gjør det mulig for elever å være fraværende 19 dager uten å gi en eneste begrunnelse eller beskjed. Ingen eksamen vurdert av ekstern sensor, fordi dette føles både stressende og urettferdig. Selv om det gjelder alle. Ingen orden- eller oppførselskarakter, fordi dette er stigmatiserende. Selv når voldshendelsene øker i omfang, og både foreldre og forskere bekymrer seg sterkt for ungdoms evne til konsentrasjon.
En skole uten rammer som dette ble testet under pandemien; mange unge slet mer og vi ser i år nok et ungdomskull som sliter med sosiale utfordringer i forbindelse med russefeiringen.
Holmås og flere ungdomspartier hevder stadig at eksamen er utdatert, at ordenskarakter er gammeldags og fraværsgrensen er et unødvendig kontrollsystem. De som hevder noe annet følger ikke den nye læreplanens intensjoner.
Lærere og lektorer i skolen er svært omstillingsdyktige. Vi iverksatte en ny læreplan midt i en pandemi, uten nye lærebøker, og vi hjalp svært mange elever med å fullføre på tross av krevende måneder uten eksamen, fraværsgrense eller fysisk undervisning!
Det vi derimot er lei av nå er at politikere utenfor skolens fire vegger hele tiden skal fortelle oss hva som ikke fungerer, hva som er urettferdig eller at det å gi barn og ungdom nye rettigheter uten plikter eller ansvar vil gjøre skolen bedre.
Skolen skal være der for læring, dannelse og trivsel. Vi som jobber i skolen, står på for dette hver eneste dag; ikke ta fra oss viktige verktøy for å nå målet.
Les svaret fra Tonje Brenna her.