Det brygger opp til EU-storm i Norge

EU-spørsmålet har vist at det kan skape en varig rift blant borgere. Se på Storbritannia og Brexit. Et norsk medlemskap diskuteres stadig oftere – EU-spørsmålet rykker nærmere det norske folk.

Det er på tide at Norge blir medlem av EU. Det kommer til å bli en vanskelig prosess, men samtidig er det helt nødvendig.

Verden har endret seg siden 1994 og forrige EU-avstemning. USA er splittet, Russland er på krigsstien, og Kina – hvem vet hvor vi har dem? Det eneste organet som later til å være samlet på den internasjonale arenaen er Den europeiske union.

Det var EU som reagerte hurtig og vedtok viktige – og nødvendige – økonomiske sanksjoner mot Russland. Unionen, som Putin prøver å bryte ned, har på imponerende vis holdt sammen og styrket samholdet. Men mens EU mobiliserer og signerer tollavtaler med Storbritannia, holdes Norge utenfor. Det har fungert godt for oss hittil, men det er andre tider nå.

USAs siste finte har splittet politikere. President Joe Bidens Inflation Reduction Act har blitt hyllet som en ambisiøs satsing, et ledd i en sårt tiltrengt klimaomstilling. Samtidig inneholder satsingen klart proteksjonistiske elementer vi ikke kan se bort ifra. Deler av pakken er tydelig i sine krav: Selskap må legge produksjonen til USA.

Europa er bekymret for hvordan dette vil påvirke fremtidige europeiske arbeidsplasser. Det jobbes for å sikre næringslivet. Det siste Europa vil, er at deres grønne verdikjeder blir skadelidende. Det samme gjelder for Norge.

Det var sjokkerende å se hvor mye Brexit påvirket kamerater på det gamle rugbylaget mitt.

Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, ivrer etter å få på plass en europeisk klimapakke. Tyske og franske ministre vil stable på plass en ny og grønn industripolitikk. De vil bruke sin felles styrke til å lansere The Green Industrial Deal Plan. Den skal legge til rette for enklere regelverk, mer kompetanse, økt finansiering og forbedret internasjonal handel. Det er bare et tidsspørsmål før EU og USA også setter seg ved forhandlingsbordet.

Norge risikerer å bli hengende etter, utenfor forhandlingsrommet. Vi må få begge føttene plantet på innsiden av EU, men samtidig vokte oss for hva det kan gjøre med samholdet i eget land.

Helt siden sjuårsalderen har jeg tilbrakt somrene i Wales. Storbritannia har vært et sted som står mitt hjerte nært og London var en by jeg elsket å bo i. Derfor er det med en viss melankoli at jeg titter over Nordsjøen og forsøker å forstå hva som skjer der.

Brexit-kaos og statsministre med kortere holdbarhet enn en salat. Britene har gjennomgått store endringer de siste årene. Få av de endringene har vært til det bedre. Splittelsen mellom Leave (de som ønsket seg ut av unionen) og Remain forblir stor, seks år senere.

[ Jo Moen Bredeveien: Høyre tar de første skrittene mot en ny EU-debatt. Det kan åpne for andre debatter som EU-tilhengerne absolutt ikke ønsker seg ]

Det snakkes om et Broken Britain, det ødelagte imperiet. Og mens Storbritannia opplever uro, er britene fremdeles usikre på hvilke løfter som var sanne og usanne rundt bruddet med EU. Splittelsen i Storbritannia er så stor at den har endret måten store deler av Remain-blokken ser på Storbritannia som union.

Godt over halvparten av EU-tilhengere i Skottland ønsker skotsk uavhengighet. På seks år har ønsket om å forbli i Storbritannia stupt blant EU-tilhengere i Nord-Irland. Splittelsen er dyp, og det bunner i Brexit.

Storbritannia og Norge er selvsagt to ulike stater, med to ulike valg. Å sammenligne dem er urettferdig. Norge må aktivt velge å bli med i en union, mens britene aktivt valgte å forlate.

Men vi gjør klokt i å observere at EU-spørsmålet er splittende helt ned på borgernivå. Spørsmålet er stort, og det norske folk fortjener en ryddig debatt.

[ Dagsavisen mener: Verden er i voldsom endring. Norge trenger bedre handelsavtaler med EU ]

En EU-strid vil kunne rokke ved vår personlige identitet. Det var sjokkerende å se hvor mye Brexit påvirket kamerater på det gamle rugbylaget mitt. Chat-gruppen gikk varmt, der enkelte prøvde å spore noen irske aner. Så viktig var spørsmålet for dem at de var forberedt på å gi avkall på sitt britiske statsborgerskap.

Selv her i Norge vil spørsmålet om å stå inne eller ute knyttes til nasjonalfølelsen. Skal Norge komme styrket ut av en egen avstemming, er vi avhengige av en god gjennomføring og minst mulig polarisering.

Det er allerede en sterk nordisk tilstedeværelse i EU, en tilstedeværelse Norge kan gjøre lurt i å bli en del av. Den norske oljen er ventet å spille en gradvis mindre rolle de neste 15 årene. Den må erstattes av nye næringer.

Vår situasjon er ikke den samme som i 1994. Vi må bli konkurransedyktige på nye områder. Sammen må vi omstille til nye energiformer. Den konkurransen blir tøff om vi ikke kan konkurrere på like vilkår som resten av verden.

[ Europaparlamentet sier ja til storreform av EUs kvotesystem ]

Høyre har for lengst sagt ja til EU. Venstre slo følge i 2020. MDG blir stadig mer positive til et medlemskap. På den andre siden ser vi et usannsynlig vennskap i SV, FrP, Rødt og SP. Det begynner å bli jevnt i begge leirer, og spørsmålet om ja eller nei sniker seg innpå oss.

Heldigvis er det ingen som har gått i bresjen for en rask avstemming. Det er lurt, for dette er i aller høyeste grad et politisk spørsmål. Det vil bli by mot land, og høylytt motstand mot sentralisering.

En Norstat-undersøkelse viser at 21 % av nordmenn ikke ville stemt i det hele tatt ved en EU-avstemming. Tallet er enda høyere blant de under 30. Dette viser viktigheten av å få en ryddig og saklig debatt. Det er mange som ikke har satt seg inn i hva et medlemskap innebærer. Og dette er et spørsmål som har potensial til å rokke ved grunnmuren vår.

Skal Norge komme styrket ut, forhåpentlig på EU-siden, må det jobbes klokt. Vi står foran de største omveltningene i norsk industri siden funnet av oljen i Ekofisk-feltet.

Verden er i en klimakrise. USA tenker på seg selv. Kina flørter med et sint Russland. Det siste Norge trenger er at det blåser opp til sterk storm her hjemme.

[ Europabevegelsen: MDG følger Venstres JA til norsk EU-medlemskap. Det bør andre også ]

[ AUF svarer: Norsk venstreside bør være en tydelig motstemme som sier nei til fullt medlemskap ]