Bergvarme – sparegrisen i bakken

Hvis vi skal få fart på bruken av bergvarme i Norge må vi satse skikkelig og legge en langsiktig plan. Stortingets energi- og miljøkomité ba nylig regjeringen om å utvide støtteordningene for energieffektivisering og lokal energiproduksjon, herunder bergvarme. Tiltakene vil sørge for økt forsyningssikkerhet og gjør byggeier best mulig rustet mot høye strømpriser. Endelig vedtak i Stortinget ventes 23. februar, og kommer i tillegg til regjeringens ferske satsing på energieffektivisering.

Under beina våre er solenergien lagret. Denne varmen kan vi utnytte ved å bore et hull i bakken som er 200–300 meter dypt. I hullet monteres en U-formet slange som kan sirkulere væske ned og opp igjen. Denne kretsen kobler vi til en varmepumpe av typen væske-vann. Varmepumpen leverer varme til varmerørene i gulvet eller radiatorene på veggen, samt varmtvann.

Bergvarmen svikter deg ikke. Fordi det under telen er plussgrader hele året. Temperaturen i borehullet er typisk 6–8 grader. En varmepumpe som henter energien fra bakken og løfter temperaturen til ønsket nivå trenger bare 1 kWh strøm for å levere 3,5-4 kWh til oppvarming og varmtvann. Du dusjer og varmer hus til 70 prosent rabatt.

Hullet i bakken er ikke synlig. Ingen miljøinngrep. Ingen vindmøller som lager støy og ødelegger utsikten. Ettersom mesteparten av energien kommer fra bakken, blir det mindre behov for å produsere ny kraft, mindre behov for kraftlinjer og transformatorer. Med andre ord, mye spart natur og penger. Bergvarme er kortreist og fornybar energi som monner – for huseier og netteier. I stedet kan den verdifulle elektrisiteten brukes til industri og elbiler.

Er det noen ulemper? Ja. Investeringskostnaden er en barriere, men anlegget betaler seg selv over noen år avhengig av strømprisen. Ut fra signalene i nyhetene er det ingenting som peker i retning av at strømmen blir så billig som vi har vært vant til. Snarere tvert imot. Alle spår kraftmangel, nettmangel og generelt høyere priser – avhengig av været og det som skjer i Europa.

Mange norske hus mangler gulvvarme eller radiatorer, og har derfor ofte oppvarming med elektrisitet som eneste mulighet, med den økonomiske risikoen det innebærer. Men dette er løsbart. Det enkleste er å ettermontere radiatorer eller såkalte viftekonvektorer (tilsvarer innedelen på en luft-til-luft varmepumpe) på veggene. Varme i gulv kan vi legge i nybygg og i forbindelse med større oppussinger.

Er det langt ned til berget kan borehullet bli dyrere, fordi det er en merkostnad med stålrør gjennom løsmassene (grus, sand, jord og leire). Stålrørene trengs for at borehullet ikke skal kollapse. Norges geologiske undersøkelse har kart som viser det vi vet om dybde ned til berget. Om det er langt til berg, kan det være en vel så god løsning å legge horisontale slanger som henter varmen én meter under plenen.

Hullet i bakken er ikke synlig. Ingen miljøinngrep. Ingen vindmøller som lager støy og ødelegger utsikten.

Vi kan dekke mesteparten av varmebehovet til husene i Norge (ca. 53 TWh – milliarder kilowattimer – hentet fra potensialstudien utført for NVE i 2011) på denne måten. Hvis vi i løpet av de neste 20–40 årene klarer å utnytte dette potensialet, kan cirka 33 TWh av varmen vi trenger komme fra undergrunnen hvert år. Til sammenligning tilsvarer dette nærmere en fjerdedel av dagens forbruk av strøm i Norge. Det vil si betydelige mengder energi.

Kanskje klarer vi å ta igjen svenskene når det gjelder å utnytte bergvarme? De har et stort forsprang med cirka 600.000 anlegg som henter 17 TWh varme fra bakken hvert eneste år. I Norge har vi kun en tidel av dette; cirka 60.000 anlegg. I Sverige er et hus uten bergvarme å betrakte som en bil uten vinterdekk; altså upraktisk om vinteren.

[ Dersom du ønsker å investere i varmepumper basert på bergvarme, møter du fort et komplisert regelverk. Norsk Eiendom reagerer kraftig ]

Det meste av energien et hus trenger, går til oppvarming (55 prosent) og til varmtvann (15 prosent). Ifølge Enova utgjør dette til sammen rundt 16.000 kWh per år for et vanlig hus. Med bergvarme installert betaler du kun for cirka 5.000 av disse kilowattimene. Resten av varmen kommer trofast fra lagret solvarme i bakken dag etter dag, og år etter år – uten nettleie, avgifter og moms. Solcellepaneler på taket produserer strøm, men vil ikke klare å varme opp husene og varmtvannet vårt når vi trenger det som mest – når snøen pisker mot vinduene og det er bekmørkt ute.

Bergvarmen – sparegrisen i bakken – ligger der, som en fornybar og utømmelig energikilde, klar til å brukes. Billig, kortreist og miljøvennlig. Nå gjelder det å gjøre ord til handling!

[ Høye strømpriser fører til langt større interesse for grunnvarme ]

[ Kronprinsparet går fra flisfyring til grunnvarme på Skaugum ]