Natur- og klimaødeleggelsene rammer dagens unge så mye hardere enn eldre generasjoner

I Dagsavisen 7. mars erklærer klima- og miljøminister Espen Barth Eide at klima- og naturpolitikken «skal måles på om vi samlet sett får ned [klima]utslippene og samlet sett får ned belastningen på natur.» Ikke «ut ifra enkeltsaker», men «at det er summen som teller, når man skal gjøre opp regnskap.»

Eide legger her spesiell vekt på «arealnøytralitet», å «få ned klimautslipp», den globale naturavtalen og Hurdalsplattformens prinsipp om at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk.»

Spørsmålet er hvordan man måler hva som er tilstrekkelig. Siden all politikk må være innenfor menneskerettighetene og Grunnloven, er dette det eneste naturlige utgangspunktet.

Grunnloven § 112 slår fast at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares … også for etterslekten.» Høyesterett fastslo 22.12.2020 at denne grunnlovsparagrafen representerer en reell ramme også for den helhetlige klima- og naturpolitikken. Den er «en tryggingsventil» når staten «grovt … setter til side pliktene sine». Det «politiske handlingsrom» er begrenset til hvilke prioriteringer de gjør innenfor den helhetlige rammen, akkurat som Eide understreker.

Menneskerettighetene beskytter ikke natur som sådan, men de beskytter retten til natur som kulturell og sosial rettighet og mot konsekvensene av naturødeleggelser som igjen truer retten til liv, privatliv og best mulig helse. Det er dessuten høyst relevant at menneskerettighetene beskytter mot diskriminering, idet natur- og klimaødeleggelsene rammer dagens unge så mye hardere enn eldre generasjoner.

Her kan man for eksempel se til Miljødirektoratets liste over noe av det som kommer i Norge med mer klimaendringer: mer «dødsfall og skade» fordi mer ekstremvær ødelegger «kritisk infrastruktur» og reduserer «tilgjengelighet av helse- og omsorgstjenester», redusert «matvaresikkerhet», samt mer «borreliose», «skogflåttencefalitt», «denguefeber», «dødelighet fra lunge- og hjerte-kar-sykdommer» og «akutt forgiftning» av «muggsopp».

Klima og natur handler om grunnleggende menneskerettigheter – ikke minst for dagens unge og kommende generasjoner.

Med tanke på hvor mye norsk natur som allerede er ødelagt, synes Eides vektlegging av «arealnøytralitet» å være et absolutt minstemål i henhold til Grunnloven og menneskerettighetene. Det er følgelig essensielt at dette også lovfestes fortest mulig.

Ut fra at vi står overfor en global naturkrise, synes også Eides vektlegging av den globale naturavtalen å representere et menneskerettslig minstemål. Dette innebærer at Norge verner 30 % av både land og hav og ikke gir mer ansvar til fattigere og tettere befolkede land. Dette vernet må dessuten være reelt i henhold til internasjonale standarder, noe Havforskningsinstituttet og Naturvernforbundet har påpekt ikke er tilfelle med vernede områder i dag.

[ «Stopp sportsvaskingen før morgendagen smelter» ]

At man ikke kan ha jakt på rødlistede, truede arter og arter med usikre bestander i vernede områder, er for eksempel et klart minstemål.

Når det gjelder å gjøre tilstrekkelig i henhold til Grunnloven og menneskerettighetene for å begrense klimakrisen, er det viktigste at Norge faktisk følger opp sine internasjonale forpliktelser, noe som dessverre ikke gjøres med dagens politikk ifølge DNV og Norsk Industri. Man må også se til at ifølge analysebyrået Climate Action Tracker er selv de norske målene utilstrekkelige og må skjerpes ytterligere for ikke å bidra til «opp mot 3˚C» økning. Bevaringen av natur er dessuten avgjørende for å dempe både klimaendringene og konsekvensene av dette.

Idet Eide i realiteten lar Grunnloven og menneskerettighetene ligge til grunn for klima- og naturpolitikken, er det en rekke instanser som kan hjelpe ham med å presisere målene.

Siden aldersdiskriminering er selve den menneskerettslige kjernen i dette, er Diskrimineringsnemnda i utgangspunktet en instans som kunne gitt Eide noen mer presise rammer. Det var derfor vi artikkelforfattere klaget inn staten dit for aldersdiskriminering på grunn av dens helhetlige klima- og naturpolitikk. Etter at nemnda valgte å henlegge saken tilsynelatende uten gyldig grunnlag, har vi følgelig bedt Sivilombudet om å instruere nemnda likevel å behandle saken.

[ Spire: Kvinnekamp er klimakamp ]

Både Riksrevisjonen og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) burde på eget initiativ også klart definere rammene for unges rett til natur og andre grunnleggende menneskerettigheter. Også Sivilombudet kan se på hvilke rammer som følger av statens legale forpliktelser.

Ved å fastslå at hele den helhetlige klima- og naturpolitikken «skal måles», har Espen Barth Eide satt en ny standard for regjeringens arbeid der Grunnloven og menneskerettighetene blir lagt til grunn.

Idet klima og natur handler om grunnleggende menneskerettigheter – ikke minst for dagens unge og kommende generasjoner, må den helhetlige klima- og naturpolitikken sørge for å bevare dagens natur og klima mest mulig intakt. Og ut fra dette, må man igjen se på alle de mer omfattende feltene som i stor grad stadig truer klima og natur.

[ «Kanskje vil Fosen-saken bidra til at vi som samfunn forstår at både natur og kultur har tålegrenser» ]

[ «Vi må se på klimakrisen som en varig tilstand, som derfor bør løses med varige integrerte tiltak» ]