På landsmøtet til Senterpartiet vedtok de å innføre Gårdssparing for Unge (GSU), samt å reversere kuttene i BSU – kutt gjort av deres egen regjering. Det er to særdeles dårlige forslag, med rot i mangel på økonomisk forståelse.
BSU-ordningen er verken treffsikker eller effektiv. Den gir mest til de som har mest fra før av. Tall fra SSB viser at folk med ressurssterke foreldre sparer betraktelig mer enn andre. Å styrke BSU-ordningen er derfor omvendt fordelingspolitikk.
SSB viser også BSU-ordningen gir større skattelette for dem med god råd. Staten bruker årlig omtrent en milliard av skattebetalernes penger på BSU-ordningen. Det er dårlig pengebruk når den ikke treffer dem som faktisk trenger hjelp til å komme inn på boligmarkedet.
Å innføre en tilsvarende ordning for unge som skal spare til gård er like uklokt. Ifølge sentralstyremedlem i Senterungdommen Dordi Lerum vil GSU gjøre at «sånne som meg, som har odel på gård, kan få inntil 12.000 kroner i skattelette». Det er en ganske hårreisende uttalelse. Først og fremst fordi politikere ikke skal argumentere ut ifra egeninteresse. Det er som om MDG skulle foreslått å gi skattelette til alle som bor på Grünerløkka.
Mennesker som har odel på en gård har tross alt førsteprioritet på gården, og får kjøpe den til rabattert pris. Da finnes det langt bedre tiltak for å insentivere til gårdsbruk enn å gi skattelette til de som allerede er privilegerte.
I stedet for å kaste penger på slike ordninger, burde vi heller bruke de milliardene på å styrke unges økonomi, og sørge for at de kommer seg inn på boligmarkedet. Derfor har Venstre blant annet foreslått å senke skatten for dem med lavere inntekt, samt øke frikortgrensen og studiestøtten.
Vi trenger en bærekraftig pengebruk hvor vi bruker midler på tiltak som virkelig monner. Da har vi ikke råd til Senterungdommens forslag.
[ Lars West Johnsen: Formuesskatten kan ryke og reise ]
[ Jo Moen Bredeveien: Det er mulig å hevde at høyresiden får akkurat den skattedebatten den ber om ]