Flere lærere har den siste tiden stått fram og fortalt at de har vært utsatt for vold og trusler på jobben. Historiene som har kommet fram er det nok dessverre mange som jobber i undervisningssektoren som kan kjenne seg igjen i.
Å oppleve vold og trusler har alvorlige konsekvenser – både umiddelbare og langvarige. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver håndterer denne problematikken på en god og systematisk måte. Erfaringer fra våre tilsyn viser imidlertid at mange kommuner og skoler har en vei å gå før de etterlever lovens krav.
Arbeidstilsynet er opptatt av at arbeidsgivere vet hvordan de kan og skal forebygge vold og trusler, og at vold eller trusler ikke ses på som en individuell utfordring for hver enkelt ansatt, men som et arbeidsmiljøproblem. Arbeidsgivere må erkjenne at dette er noe ansatte ikke skal utsettes for.
[ Voldsutsatt Oslo-lærer: – Jeg ville jo ikke være noen «dramaqueen» heller ]
Det må være åpent og trygt å snakke om utfordringer med vold og trusler, uten å være redd for å fremstå som om man ikke mestrer jobben. Det er ikke hver enkelt lærers ansvar å unngå at elever bruker vold og trusler.
Kommunen, som arbeidsgiver og skoleeier, har ansvar for å sørge for at ansatte i skolen har den kompetansen som er nødvendig for å forebygge og håndtere dette arbeidsmiljøproblemet. Kommunen må sette skolene i stand til å kartlegge og vurdere risiko. Og kommunene må sørge for at det er systemer som lar seg tilpasse til den enkelte skoles art, størrelse og risikoforhold.
Arbeidsgivere må jobbe med vold- og trusseltematikken i ulike stadier. Først og fremst skal vold og trusler forebygges, blant annet igjennom kartlegginger og risikovurderinger.
Når kan uønskede hendelser skje? I hvilke situasjoner? Har vi organisert arbeidet på best mulig måte for å unngå det? Vet skoleledelsen hvilke enkeltelever som er i risikosonen for å reagere med vold og trusler? Har lærere som forholder seg til disse elevene fått nok informasjon om risikoen? Og er det lagt føringer for når det ikke er forsvarlig for ansatte på skolen å være alene med enkeltelever eller elevgrupper? Er det gitt nødvendig informasjon til kollegaer som kan måtte gripe inn og bistå i å håndtere en vold- og trusselsituasjon? Og hva med vikarer? Hva får de vite?
Mange små hendelser over tid, kan gi store helsekonsekvenser.
Erfaring fra tilsyn er at mange ansatte ikke får god nok opplæring og øvelse i hvordan vold og trusler på jobb skal forebygges og håndteres. Mange skoler mangler systematikk knyttet til dette. Opplæringen som gis fremstår noen ganger som sporadisk og tilfeldig, uten kontinuitet, og gis ikke til alle arbeidstakerne.
Dersom en ansatt utsettes for vold og trusler, skal skolen også ha rutiner for hvordan situasjonen håndteres. Lærere skal både kjenne til risikoene og vite hvordan de skal forholde seg til elever som bruker vold. Ansatte må få opplæring og gjennomføre praktiske øvelser. Det må også være klart hvordan ansatte skal følges opp i etterkant av hendelser.
Ikke alle hendelser får like akutte fysiske konsekvenser, men både vold og trusler i seg selv, og de psykiske belastningene dette gir på sikt, må man være forberedt på. Mange små hendelser over tid, kan gi store helsekonsekvenser.
Det er også viktig at avvik rapporteres. Både for å følge opp de konkrete hendelsene og for å synliggjøre utfordringer knyttet til vold og trusler og få kunnskap om alvorlighetsgraden og omfanget av tilfellene, slik at det kan settes inn forebyggende tiltak. Underrapportering kan resultere i at arbeidsgiver ikke håndterer problemet tilstrekkelig, eller at de ikke får sett helhetsbildet.
[ Forsker om vold mot lærere: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet ]
Kommunene og skolene må anerkjenne problemet, og vold og trusler må håndteres som et HMS-tema, på lik linje med andre arbeidsmiljøutfordringer som for eksempel tidspress, støy og inneklima.
Våre erfaringer fra tilsyn med undervisningssektoren, er at oppmerksomheten først og fremst er rettet mot elevene, og elevenes rettigheter etter Opplæringsloven og Barnekonvensjonen, og ikke mot arbeidsmiljølovens krav til lærernes arbeidsmiljø. Å ivareta de ansatte må imidlertid ikke stå i et motsetningsforhold til det å ta vare på elevene. Også de ansatte har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø.
Arbeidstilsynet gjennomfører nå omfattende veiledning i undervisningssektoren, der ett av temaene er vold og trusler. Veiledningen består av blant annet webinar, e-læringskurs og informasjon vi sprer i ulike i sosiale mediekanaler.
Målgrupper for kampanjen er kommunen som arbeidsgiver, skoleledere, lærere og AMU, både i grunnskolen og i den videregående skolen.
Vi planlegger å følge opp med tilsyn. Da vil vi kontrollere blant annet om det er gode planer på plass for risikovurdering, opplæring og risikoreduserende tiltak.
Alle ansatte fortjener en trygg arbeidshverdag, også de som jobber med barn og ungdom. Kommunene og skolene har ansvaret, men vi vil bidra ved å gi veiledning og føre tilsyn.
