Norsk Bygdekvinnelag vil ikke at norske bønder skal produsere mer grønt, og stiller opp en hel rekke premisser for å slippe mer diskusjon.
Det er nye kostråd bygdekvinnene frykter. Hva om nordmenn skulle finne på å spise mindre kjøtt?
Frykten for kostråd ser ut til å være så lammende at bygdekvinnene slipper politikere helt av kroken. Hva om vi heller gjorde spørsmål om norsk matproduksjon til et politisk spørsmål?
Det er nemlig sannsynlig at nordmenn en gang i framtiden kommer til å spise mindre kjøtt. Hvis vi låser norske bønder til å bare produsere kjøtt og meieriprodukter kommer selvforsyningsgraden i Norge til å synke. Det vil rett og slett ikke være nok kjøttappetitt i befolkningen til å spise unna alt det kjøttet politikere legger til rette for at vi skal få i oss.
Politikere stiller nemlig norske bønder i en umulig situasjon. På den ene siden vil myndighetene mest sannsynlig anbefale lavere kjøttkonsum. På den andre siden rigger norske regjeringer landbruket for mer og mer kjøttproduksjon. Det blir litt som om politikere skulle anbefale oss å bli hjemme under koronapandemien, samtidig som de subsidierte alkoholservering på bar.
Bøndene har ingen interesse av å produsere så mye kjøtt som mulig, selv om norske politikere faktisk ber dem om det.
Ingen matprodusenter kan legge om hele driften sin uten hjelp. Denne knipen er det bare partiene som kan løse.
Bøndene må få bedre betalt for å produsere noe annet enn kjøtt. Her er noen måter å få til det på:
- Betal bøndene for å ta i bruk areal, ikke for økt volum.
- Øk andelen norske grønnsaker i offentlige innkjøp
- Still krav til kvalitet til kjøttet i offentlig innkjøp.
- Øk toll på importerte grønnsaker vi produserer i Norge
- Reduser importen av kjøtt til allerede overfylte norske kjøttlagre
Disse tiltakene vil sørge for beitedyr og kjøttproduksjon på norske ressurser i hele landet. Mens overskuddslagrene til Nortura fikk mye oppmerksomhet i vinter, var det ingen som snakket om de 14.000 tonnene med billig kjøtt som ble importert til Norge fra land som Tyskland og Namibia. Billig kjøtt gir økt forbruk.
I Norge spiser vi mer kjøtt per innbygger i dag enn vi har gjort noen gang før i historien. Om vi bare gikk tilbake til mengden kjøtt vi spise på 1990-tallet, ville vi vært mye nærmere et bærekraftig nivå enn der vi er i dag.
Bøndene har ingen interesse av å produsere så mye kjøtt som mulig, selv om norske politikere faktisk ber dem om det. Her deler vi en bekymring med bøndene. Tenker man for mye på klimagassutslipp, og mindre på helheten i norsk overproduksjon av kjøtt, kan man ende opp med enda større overproduksjon av kylling og svin.
Bedre utnytting av ressursene i Norge har de derimot en interesse av, og den deler de med miljøbevegelsen.
Vi kan finne på mange gode politiske løsninger sammen, som vil gjøre det mer lønnsomt og bærekraftig å være bonde i Norge. For det er nok av dem som heller vil fortsette jordbrukspolitikken som i dag, med økende gjeld, større gårder og nedlagte småbruk som resultat. Alternativet er mye bedre.
[ Færre grønnsaker i butikkhyllene: – Det har vært store klimautfordringer ]
[ Fairtrade Norge: Alt blir dyrere. Hvem betaler egentlig prisen? ]