Alt blir dyrere. Hvem betaler egentlig prisen?

Dagligvarepriser og økte kostnader for forbrukere diskuteres mer enn noensinne. Politikere, journalister og vanlige folk spør seg om konsekvenser for de norske aktørene; forbrukeren, bonden og dagligvarekjedene. Det er naturlig. Vi spør oss; hva med råvareprodusentene som vi ikke hører eller ser i den norske debatten? Bekymring for bondens levebrød bør ikke stoppe ved vår landegrense.

I en artikkel i The Guardian utgitt 22. januar 2023 refereres det til at på 1970-tallet utgjorde prisen på selve kakaoen 50 prosent av hva en sjokoladeplate kostet. I dag får kakaobonden 6 prosent av hva sjokoladen er solgt for. Tar vi en mørk sjokolade med høyt kakaoinnhold, vil kakaobøndene i gjennomsnitt sitte igjen med 11 prosent av sluttprisen. Dette er priser som gjør at en høy prosentandel av dem lever under fattigdomsgrensen ifølge en studie fra FN-organisasjonen FAO. Mens prisene øker i butikkene, tjener fortsatt ikke kakaobonden nok til å dekke sine helt grunnleggende behov, med mindre det kjøpes inn sertifisert kakao, for eksempel fra Fairtrade.

Kjøper du deg en cappuccino på vei til jobb, er sjansen stor for at bonden som har dyrket fram kaffebønnene kun får én prosent av hva du betaler ifølge International Trade Center. Da er melken, koppen i papp og lokket tatt med. Ser vi kun på hva kaffebonden og de eksporterende landene sitter igjen med av selve kaffen som blir solgt, så er estimatet rundt 10 prosent ifølge Coffee Barometer. Kaffebrennerier og dagligvarekjedene i importlandene sitter igjen med de største andelene.

Alt blir dyrere. Strøm. Matvarer. Renter. Innsatsfaktorer. Sånn er det for oss i Norge. Sånn er det også utenfor Norge.

Banandyrkere i Latin-Amerika, Karibia og Vest-Afrika merker prisøkninger for emballasje, gjødsel, paller, plast, innlandsfrakt og avgifter. De lave prisene på bananer er ikke i nærheten av å dekke økningen i produksjons- og eksportkostnader. Det betyr at all byrden faller tilbake på produsenter som allerede er hardt presset. Dette «prispresset» presser produsenter, bønder, arbeidere og eksportører og truer til slutt lønnsomheten og levedyktigheten deres. Bananindustrien er kilden til arbeidsplasser og inntekter for mer enn 800.000 familier over hele Latin-Amerika og Karibia. Dette er viktige arbeidsplasser. Bærekraft handler også om jobbskaping, anstendig arbeid og anstendig betaling.

Mangel på lønn til å leve av er en viktig rotårsak til både avskoging og barnearbeid, noe ingen av oss ønsker.

En levelønn er definert som tilstrekkelig inntekt til å ha råd til en anstendig levestandard for alle husstandsmedlemmer – inkludert et næringsrikt kosthold, rent vann, anstendig bolig, utdanning, helsetjenester og andre viktige behov, pluss litt ekstra for nødssituasjoner og noe sparing. Levelønn er en menneskerettighet og er tatt inn i Åpenhetsloven som nå næringslivet og det offentlige forholder seg aktivt til.

Mangel på levelønn er en viktig årsak til barnearbeid innen både kakaodyrking og tekstilproduksjon. Lav lønn øker risiko for at barn forlater skolen for å bidra til familiens levebrød.

Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland. Sånn er det også her. Mangel på lønn til å leve av er en viktig rotårsak til både avskoging og barnearbeid, noe ingen av oss ønsker. Mangel på levelønn kan også påvirke vår matsikkerhet og andre globale verdikjeder som vi nå vet at er mer sårbare enn vi kanskje tenkte for få år siden.

[ – Det har jeg helt sluttet å kjøpe, prisen er jo doblet. Det gidder jeg ikke ]

Når bønder er fanget i fattigdom, har de ikke råd til å investere i mer effektive eller produktive jordbruksmetoder for å forbedre inntekten. De kan ikke betale sine arbeidere en anstendig lønn, eller enda verre, de kan ty til å bruke barn til billig arbeidskraft. Noen kan falle for fristelsen å rydde skog ulovlig for å tjene mer. Andre forlater landet sitt helt på jakt etter alternative levebrødsmuligheter i byer eller i utlandet. Avskoging, migrasjon eller skadelig barnearbeid er ingen av oss tjent med.

Hvis småbønder som produserer kaffe eller kakao ikke har råd til en anstendig levestandard basert på det de får betalt for avlingene, vil globale matforsyningskjeder ikke være bærekraftige. Langvarige perioder med lave priser, enten det er for kakao, bananer eller kaffe, har katastrofale effekter på bøndenes levebrød og på langsiktig bærekraftig forsyning.

Næringslivet og det offentlige gjør mye for økt bærekraft. Politikere bidrar med reguleringer. Sertifiseringsordninger setter standarder, undersøker og følger opp. Forbrukere tar aktive valg. Likevel; det skal mye mer til.

I jungelen av merkeordninger og bærekrafts-initiativ må vi ikke miste fokuset på å sikre en lønn til å leve av og behovet for anstendige jobber til millioner av mennesker som vi ikke ser i vår hverdag. Klimatrusselen har kommet nærmere oss og vi har erfart ekstremvær, men de som lever på lønn som man ikke kan livnære seg av ser vi så sjelden. La oss fortsette å jobbe sammen også for levelønn til alle, som igjen er bra med tanke på for eksempel barnearbeid og avskoging.

[ Dagsavisen mener: Ingen skam å snu ]

[ Endometriose: «Ble fortalt at smertene mine ikke var virkelige» ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen