«De nye kostrådene skal ikke handle om i hvilken grad de reflekterer lokal matproduksjon, men heller hvordan lokal matproduksjon utvikles til å reflektere de nye kostrådene». Det er budskapet fra ekspertgruppa som nå lager forslag til våre nye kostråd. Mandatet har de fått av Nordisk ministerråd.
I framtida må vi belage oss på en grønn tallerken med nøtter, belgvekster, oljevekster, frukt, grønnsaker og korn, sier ekspertene. Vegetarretter skal bli den nye normalen.
Men det er ikke så lett å tilpasse klimaet og naturen i Norge til å produsere belgvekster, oljevekster og nøtter. Det blir som å presse ei ku gjennom et nøkkelhull.
Ikke nok med at vi har klimatiske begrensninger i det kalde nord, vi møter også vanskeligheter i det juridiske rammeverket rundt internasjonal handel. Det er knapt med tollvern for disse råvarene. Andre land har langt bedre forutsetninger for å produsere råvarene billigere enn vi kan.
Ekspertgruppas anbefalinger vil gjøre oss avhengig av å importere mer mat fra andre steder på kloden, et godt stykke unna Norge.
I mandatet ligger det at ekspertgruppa skal ta hensyn til bærekraft når de gir kostråd. Av de tre områdene som finnes innen bærekraft, virker det som ekspertene prioriterer miljømessig bærekraft foran sosial og økonomisk bærekraft. Vårt inntrykk er at de skriver at sosial og økonomisk bærekraft kan gå i veien for miljømessig bærekraft.
Våre mattradisjoner er et resultat av samspillet mellom kultur, natur og nedarvet kunnskap. Mattradisjoner har utviklet seg i en geografisk kontekst, der maten vi spiser reflekterer råvarene i vår nærhet. I Norge har vi matkulturer som speiler landet vårt.
I nord, hvor mulighetene for jordbruk har vært begrenset, har reinsdyr og fisk vært en sentral del av kostholdet. På Vestlandet og i fjellbygdene har beitedyrene spilt en sentral rolle. De fruktbare gårdene på flatbygdene danner grunnlaget for et rikholdig jordbruk og en annen matkultur. Utmarksbruk har vært en overlevelsesstrategi som har dannet grunnlaget for seterkulturen vår. Forskning fra NIBIO viser at råvarene som lages fra dyr på fjellbeite bidrar til høyt innhold av gunstige fettsyrer, antioksidanter og vitaminer.
Vi frarøves muligheten til å lage maten fra bunnen av, og til å kjenne opphavet til det som puttes i maten vi spiser.
Ekspertgruppa skriver at vi må ta ansvar for at vårt konsum i nord fører til press på biologisk mangfold andre steder i verden. I samme åndedrag mener de at vi skal begrense vårt husdyrhold og importere nøtter, belgvekster og oljevekster fra land som har langt større utfordringer med tilgang på vann, biologisk mangfold og sprøytemidler. Ekspertgruppa skriver at vi i Norge kun produserer 40 prosent av kaloriene vi spiser. Hvor mye vil vi importere om vi tar hensyn til ekspertgruppas råd?
Vi må ta bærekraftig ansvar for mye matproduksjon som ligger langt unna Norges grenser. Jo nærmere oss selv maten produseres, jo bedre kontroll har vi på at de bærekraftige kravene blir fulgt. Jo lengre en råvare fraktes over kloden, jo større sjanse er det for at den ender opp som ultraprosessert mat i våre butikker. Vi frarøves muligheten til å lage maten fra bunnen av, og til å kjenne opphavet til det som puttes i maten vi spiser. Det er verken bærekraftig eller bra for helsen vår, viser forskning på ultraprosessert mat.
De brasilianske kostrådene viser at det går an å tenke på kostråd på en forfriskende måte. Rådene fokuserer mye på å spise råvarebasert og begrense inntak av ultraprosessert mat, noe som passer godt overens med å spise i tråd med lokale mattradisjoner. Rådene gir rom for sosiale og kulturelle aspekter, og anerkjenner den viktige rollen mat spiller for oss utenom det rent ernæringsmessige. Et av rådene oppfordrer folk til å utvikle sine matlagingsevner, praktisere matlaging og dele kunnskapen. Vi anbefaler norske helsemyndigheter til å la seg inspirere av rådene, og av kunnskapen som følger med vår mattradisjon.
Vi i Norges Bygdekvinnelag er bevisst vår rolle som læremestre for å lage god, sunn og næringsrik mat, og hindre at vi kaster mat vi kan lage deilige matretter av. Vi er aktive formidlere av kostrådene som myndighetene anbefaler. Der er vi på lag med den norske befolkningen, hvor 73 prosent svarer at de har tillit til kostrådene.
Ekspertgruppas argumentasjon for bærekraftige valg har ikke overbevist oss om at det er riktig at vi avvikler en stor del av vårt husdyrhold til fordel for importert mat. Hva skjer om vi og andre som jobber med å spre matkunnskap ikke har tillit til de nye kostrådene? Hvem skal formidle denne kunnskapen da?
[ Nordisk kosthold på 10.-plass: Sunt og godt, men tar for mye tid ]
