Samordningsfella: Vi er 25.000 tyveriofre

I Dagsavisen den 16. mars skriver Erik Orskaug at jeg «surrer fælt» i svaret jeg ga på innlegget han skrev 7. mars. Men han presiserer heldigvis at også han mener Samordningsfellen må vekk.

Imidlertid er vi mange som har reagert på formuleringene: «Tjenestepensjonen bør samordnes ved 67 år for de som jobber lenger enn dette» – og; «det vil gi offentlig ansatte høyere folketrygd jo lenger de står i arbeid».

Han burde selvsagt ha gjort det klart at grunnen til det er den økte avgiftsinnbetalingen. Og at også tjenestepensjonsavgift betales så lenge vi jobber, men for offentlig ansatte reduseres tjenestepensjonen mer og mer dess lenger vi fortsetter etter fylte 67. Helt til null om vi jobber til fylte 73.

I snitt er det for hver av oss innbetalt over tre millioner i tjenestepensjonsavgift, noe Statens Pensjonskasse omtaler som et innskudd. Men deler av, eller hele, innskuddet fratas offentlig ansatte som jobber etter fylte 67.

For om lag 25.000 offentlige pensjonister i jobb etter fylte 67, utgjør dette et tap på totalt langt over 30 milliarder, noe mange kaller et statlig og kommunalt tyveri.

Hva kan argumentet for en slik forskjell mellom private og offentlige ansatte være?

I det private er det annerledes, der kan det tas ut både full pensjon og lønn. Og faktisk er det også slik at offentlig ansatte som går over i privat stilling ved fylte 67, kan ta ut full pensjon i tillegg til full lønn. Hva kan argumentet for en slik forskjell være?

Samordningen mellom folketrygd og offentlig pensjon ble vedtatt i Stortinget i 2010, men i 2011 bestemte representantene at det ikke skulle gjelde dem. Det bør være selvsagt at innskuddene tilbakebetales oss alle, og flere ganger har forslag om opphevelse av samordningsfella vært til behandling i Stortinget.

Men selv om samtlige partier har uttalt seg mot den, slik jeg refererte i innlegget mitt 14. mars, er det ikke blitt flertall. Den 21. februar sa imidlertid arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at et nytt forslag om endringer skal legges fram for Stortinget.

Det forventes at forslaget gis tilbakevirkende kraft, slik at de store beløpene som er inndratt blir tilbakebetalt.