Norske medias dekning av Putins store tale 21. februar har skapt et inntrykk av at det var lite nytt presidenten hadde å komme med. Går vi dypere inn i teksten og sammenligner med talene Putin holdt da den «militære spesialoperasjonen i Ukraina» startet, ser vi imidlertid klare endringer.
Mye er allerede kjent: Spesialoperasjonen er ikke lenger en kamp mot Ukraina, men mot Vesten representert ved NATO og USA, som nevnes i samme åndedrag. Ukraina er ikke en selvstendig aktør, men blir manipulert av Vesten som bruker Ukraina som en rambukk for å knekke Russland. Vesten forsøker å gjøre Ukraina om til et «Anti-Russland».
Vår analyse tar utgangspunkt i bruken av kasus, som er den grammatiske kategorien som viser forholdene mellom deltakerne i en situasjon. Russisk har seks kasus, og hver av dem bærer viktige betydninger. Hvilken kasusform et ord står i, avgjør om det er en aktiv aktør, en passiv mottaker eller et instrument som kan manipuleres.
Man kan velge (og velge bort) ord man bruker når man snakker, men man kan ikke velge bort grammatikken, for i russisk er kasus obligatorisk for alle substantiver.
Vi har fulgt kasusbruken ved tre ord i Putins taler: NATO, Ukraina og Russland. For ett år siden viste kasusbruken til NATO som en destinasjon som Ukraina var på vei mot. NATO var også en merkelapp på en organisasjon som ikke er til å stole på.
Nå fremstiller Putins kasusbruk NATO som en aggressiv aktør som truer med atomvåpen og manipulerer regimet i Kiev, som det har trellbundet til den store krigen. Men fremfor alt er NATO og USA blitt den store aggressoren som «sier rett ut at deres mål er å påføre Russland et strategisk nederlag».
Nå fremstiller Putins kasusbruk NATO som en aggressiv aktør som truer med atomvåpen og manipulerer regimet i Kiev.
Fremstillingen av Ukraina har også endret seg. I fjor ble Ukraina dehumanisert og fremstilt som et landområde – ikke som en stat eller handlende aktør. I årets tale er dette patroniserende bildet forsterket. Ukraina er nesten forsvunnet og nevnes bare i forbifarten som de russiske landområdene «som i dag kalles Ukraina», og som Vesten forsøker å gjøre til et «Anti-Russland».
For Russland er det færre endringer i kasusbruken. For ett år siden fremsto Russland som en dynamisk, handlende aktør og en samarbeidspartner man kunne stole på. Dette tones nå ned.
Russland beskrives nå som mindre handlende enn NATO og Vesten. Russland tildeles rollen som et offer for vestlig aggresjon og beskrives som en mild, fredselskende hjelper av befolkningen i de okkuperte områdene i Øst-Ukraina.
Den russiske presidentens fortelling om krigen i Ukraina endrer seg gradvis. Valg av ord er ikke tilfeldig. Ord er makt. Men i det rike russiske språket er også hvilken form ordet blir presentert i, viktig for å forstå det underliggende budskapet og meningen. Forandringer som ellers ingen legger merke til, kan dermed avdekkes.
[ Eksperter etter ett år med krig: – Russland har kjørt seg fast ]
[ Dagsavisen mener: Vi trodde fred var den nye normalen. For ett år siden våknet vi brått ]
