På konferansen Rus og psykisk helse – 2022 poengterte Camilla Stoltenberg at alkohol forårsaker betydelige folkehelseproblemer i vårt samfunn, og at alkohol står i en særstilling ved å ha negative konsekvenser for andre enn den som drikker.
Barn, partnere, ektefeller og andre nærstående bærer tunge belastninger. Det store omfanget av dette er underkommunisert, og får for lite oppmerksomhet.
Regjeringen legger snart fram en ny folkehelsemelding og en opptrappingsplan for psykisk helse. Stortingsmeldingene vil omhandle store utfordringer i samfunnet som sosial ulikhet i helse, psykisk helse og rus. Særlig forventer vi at regjeringen ser og tar på alvor de tunge belastningene som pårørende til personer med alkohol- og rusproblemer har, og særlig barn og unge.
Boka Stargate: en julefortelling av Ingvild H. Rishøi viser hvordan hverdagen er for Ronja og hennes storesøster Melissa når faren strever med alkoholen og rusen. Det gjør vondt å lese om unnvikelsene, tilbaketrekkingen og tausheten som Ronja og Melissa har lært seg for å dekke over farens rusavhengighet, situasjonen hjemme og skammen og redselen de føler.
Søstrene omgår behendig «vanskelige» spørsmål fra skolekamerater, lærere, vaktmesteren og andre voksne. De er redde for barnevernet og gjemmer seg for at de ikke skal bli varslet. Vi aner at julefeiringen ikke kommer til å bli noe av når faren og pengene i stedet tar veien til puben Stargate.
Vi ser belastningene søstrene påføres, og avtrykkene det setter i sinn og kropp. Vi får et nærbilde av hva utenforskap kan handle om, og hvordan det kan ta form.
En oppvekst med alkohol- og rusproblemer i hjemmet har konsekvenser. Belastningene gir senfølger.
Ronja og Melissa kunne vært to blant om lag 90.000 barn som Folkehelseinstituttet anslår at har forelder med alkoholbrukslidelse i Norge. Om lag 50.000 til 150.000 barn har minst en forelder med et risikofylt alkoholkonsum. Hvert år fødes det i underkant av 60.000 barn i Norge.
I tillegg til barn kommer partnere, ektefeller og andre nærstående.
I Blå Kors vet vi mye om hva alkoholbrukslidelser og risikofylt alkoholkonsum gjør med barn, ungdom, partnere, ektefeller og andre nærstående. Vi møter dere hver dag.
[ Hva skal til for at rusavhengige klarer seg etter behandling? Se hva forsker Dagny fant ]
Til Blå Kors kompasset kommer unge i alderen 13–35 år som har vokst opp i hjem med alkohol- eller andre rusproblemer. Vi tilbyr rådgivning og terapi, enten i våre avdelinger eller på video over nett. I 2022 fikk 1130 unge et tilbud.
Hva forteller unge som kommer til oss? De forteller at de ikke har turt å snakke om foreldrenes alkohol- og rusproblemer til andre. De forteller at de har vært utsatt for fysisk og psykisk vold og seksuelle krenkelser. De forteller om selvmordstrusler og -forsøk fra sine foreldre, at de har hatt fravær på skole og i studier og sykmeldinger på jobb på grunn av problemene hjemme, at de strever sosialt, og at de er redde for selv å få rusproblemer.
De forteller om stort og tyngende ansvar i hjemmet for søsken og foreldre, og for praktiske gjøremål. De forteller om voksne rundt som ikke har grepet inn til tross for at de må ha skjønt og visst. De forteller at de gruer seg til ferier og høytider. De sørger over hvordan ting burde og kunne ha vært. De bekymrer seg for hvordan livet kan komme til å bli.
De forteller om stor kjærlighet og nærmest grenseløs lojalitet til foreldrene, om sinne og håp, om sorg og gode minner.
[ «Cannabis på polet er ikke løsningen» ]
Nasjonal og internasjonal forskning bekrefter det vi ser, kartlegger og dokumenterer i vårt arbeid: Barn av foreldre med alkoholbrukslidelse eller risikofylt alkoholkonsum har forhøyet forekomst av en rekke psykososiale problemer, de har høyere sannsynlighet for å få egne rusproblemer og psykiske lidelser.
En norsk undersøkelse viser at ungdom som opplever at foreldre ofte er beruset, i større grad rapporterer om psykososiale problemer som depresjonssymptomer, selvmordstanker og selvmordsforsøk, voldsutsatthet og dårlig foreldrerelasjon.
I samfunnet er disse konsekvensene underkommunisert og til dels tabubelagt. En oppvekst med alkohol- og rusproblemer i hjemmet gjør vondt. Det blir altfor sjelden sett og satt ord på. Det blir ikke gitt hjelp eller trøst. I den enkelte familie hersker det ofte taushet. Forfatteren og forskeren Anne Bitsch uttalte det slik: Hvordan skal du vite at noe er sant, hvis det aldri har vært noen andre der til å fortelle deg at det du opplever er riktig?
[ Kuttet i antall rusforskere i FHI vekker reaksjoner: – Vi er avhengige av solid forskning på feltet ]
I Blå Kors kompasset jobber vi for at de unges opplevelser og erfaringer knyttet til oppveksten i en familie med alkohol- og rusproblemer blir satt ord på, sett og gyldiggjort.
Vi ser de unges problemer som normale reaksjoner på langvarige belastninger. Vi jobber for at de unge skal finne sin egen stemme, få tro på egne muligheter, og finne egne veier i livet.
Det er gull hver gang tausheten brytes og talen og samtalen tar form. Taushet skiller oss mennesker, den berøver oss den hjelpen, solidariteten og det fellesskapet som samtalen kan lokke fram og skape.
En oppvekst med alkohol- og rusproblemer i hjemmet har konsekvenser. Belastningene gir senfølger. Senfølgene kommer kanskje sterkest til uttrykk i overgangene i et ungt liv; i puberteten, i skolearbeid og studier, når en flytter hjemmefra, får seg kjæreste, stifter familie og etter hvert får egne barn.
Tidlig innsats mot senfølgene bidrar til at de unge dette gjelder kan bryte negativ sosial arv. Det innebærer å gi hjelp som forebygger utenforskap og ung uførhet. Det har virkning på de unge selv og for deres barn igjen.
Det er et samfunnsansvar å forhindre at barn vokser opp i hjem som ødelegges av alkohol og andre former for rus. Hver og en av oss har et ansvar. Vi må snakke sant om og mer om dette. Konsekvensene må ikke bagatelliseres. Regjeringen gir oss anledning til det når de varslede stortingsmeldingene legges fram.
[ «Jeg tenkte jeg skulle slutte å drikke. Det var det bare å glemme» ]
[ – Barn blir utrygge lenge før det er snakk om fyll og bråk ]