Mange barn og unge mangler i skiløypa, i turnhallen og på fotballbanen. Altfor ofte er foreldrenes lommebok og utdanning avgjørende. Vi setter nå av 100 millioner kroner, men her må flere være med på å tenke ut grep for å få deltakelsen opp.
Jeg blir imponert når jeg hører om de unge jentene som trener kickboksing i Trondheim og for første gang er med i en organisasjon. Klubben setter smilet først, har gratis trening, satser på aktivitetsguider, jentetrenere og skaper trygge rom for å få med flere.
Det varmer hjertet å se bilder av at det myldrer av ungdom i Jerikobakken, bare en kort T-banetur fra Oslo sentrum. Sesongkortet koster 200 kroner, eller ingenting når det er nødvendig, og det er inkludert utlån av ski og instruktører ved kapasitet.
Og jeg blir stolt av å høre om at banen på Haugerud i Oslo fylles av familier og foreldre under id-feiringen. Slik omfavner fotballklubben hele nabolaget og sier «Velkommen inn!».
Dette er tre gode eksempler som viser at det er mange som tenker nytt for å få alle barna med. Dette knytter bånd mellom foreldrene og inspirerer til frivillighet som barneidretten er avhengig av.
[ Dagsavisen mener: Frivillig krise ]
Det er dessverre ikke tilfeldig hvem som deltar i idretten. Vi vet at bare 66 prosent av barna fra familiene som strever mest deltar på faste fritidsaktiviteter (Ungdata junior 2020–2022 5. og 7. trinn). Altfor ofte er det foreldrenes lommebok og utdanning som er avgjørende. Mange av barna savnes i skiløypa, i turnhallen og på fotballbanen.
Nå rammes enda flere av at dyrere strøm og dyrere mat sprenger familieøkonomien og klubbkassa. Det haster med nye gode grep og med å bruke pengene der de treffer best. Vi må jobbe sammen for å komme i mål.
Derfor gir vi 100 millioner kroner mer til idretten nå. Pengene skal gå til dem som trenger det mest og fordeles til idretten i hele landet.
Midlene skal fordeles på en enkel måte og gå til det idretten selv har etterspurt; frie midler som kan brukes basert på lokale behov og til lokale løsninger. Vi er i dialog med idretten om hvordan dette skal løses i praksis.
Dette kommer i tillegg til de brede støtteordningene, som to milliarder i full momskompensasjon, strømstøtte, rekordbevilgninger til anlegg og flere hundre millioner til lokale aktivitetsmidler og inkluderingstiltak.
Det er dessverre ikke tilfeldig hvem som deltar i idretten.
Men penger er ikke nok. Vi går nå sammen med idretten og kommunene for å se på hvordan ordningene kan gjøres enda enklere og nyttigere.
100 friske millioner fra oss skal bidra til enda mer deltakelse, fellesskap og inkludering. De store pengene er imidlertid allerede tilgjengelig for idretten. Jeg forventer også at idretten selv tar grep for å få prisene ned og deltakelsen opp.
Jobber vi målrettet sammen kan vi minske de sosioøkonomiske forskjellene mellom folk.
I kickboksing-hallen i Trondheim, i Jerikobakken og på Haugerudbanen i Oslo har de tenkt nytt – og lyktes! Dette må være en inspirasjon for oss alle fremover.
[ – Hva, er det ikke gratis å spille fotball? ]
[ Barnebølgen ingen snakker om ]
