På lederplass går Dagsavisen hardt ut mot de i Rødt som mener at man ikke bør sende våpen til Ukraina. Vi i Rødt har forståelse for at folk er usikre og kan være uenige med oss. Debatten om det er riktig å sende våpen og i tilfelle hva slags våpen til Ukraina går også internt i partiet fram mot landsmøtet i april. Vi ser nå at et mange i offentligheten innskrenker meningsmangfoldet i utenrikspolitikken ved å karikere og delegitimere mindretallets syn.
Det mener vi er dypt problematisk.
Vi opplever at Dagsavisen selv tar del i en slik debattstil, gjennom å støtte byrådsleder Raymond Johansens utsagn om at han ikke kan samarbeide i lokalpolitikken i Oslo med noen som ikke støtter våpeneksport til et land i krig. Et standpunkt som i 60 år og for inntil et år siden var Norges offisielle politikk. Og et standpunkt som deles av et flertall av verdens land, inkludert land som Sveits, Irland, Østerrike og USA-allierte Sør-Korea.
[ Leder: Rødt er en god grunn til å se rødt ]
Russland må komme seg ut av Ukraina. Det har Rødt ment siden 2014, et krav som ble framsatt på nytt etter at Russland gikk til full krig 24. februar 2022. Det skal ikke være noen tvil om at vi fordømmer Putin og Russlands folkerettsstridige invasjon og krigshandlinger, og vi støtter Ukrainas rett til selvbestemmelse og forsvarskamp.
Rødt har også fremmet en rekke forslag om sterkere økonomiske sanksjoner overfor Russland, om å svekke russisk kampmoral ved å gi beskyttelse til russiske desertører og om internasjonal arrestordre på Putin. Vi har støttet og ønsker å øke den humanitære og økonomiske bistanden til Ukraina, som ukrainere sjøl kan velge å bruke på våpenkjøp. Flere av forslagene våre har Arbeiderpartiet vært mot, men vi holder oss for gode for å anklage dem for å løpe Putins ærend av den grunn.
Krig er forferdelig og hver dag med krig forverrer allerede uholdbare situasjoner for sivilbefolkningen. Hva vi kan og bør gjøre for å få slutt på krigen sitter ingen med fasitsvaret på, verken de som roper på mer våpen eller de som ber om forhandlingsløsninger.
Men vi bør alle være ærlige på at dette er vanskelige spørsmål og at det ikke er lett å finne svarene på hvordan krigen kan stanses raskest mulig. Linn Stalsberg skrev 16. januar i Agenda Magasin at «Krigstrommer lager så mye støy at det er vanskelig for andre å komme til orde», før hun videre gikk inn på den ikke-voldelige motstanden i Ukraina og stiller spørsmål ved om de får nok støtte.
Det gjør de trolig ikke, og kanskje er noe av grunnen til det et giftig debattklima.
[ Stemoren ble drept: – Hvordan kunne min elskede far gjøre noe så grusomt? ]
I en krigssituasjon er det alltid stor fare for at den åpne debatten presses og at verdien av meningsmangfold blir glemt. På sitt beste gjør diskusjoner oss klokere. På sitt verste gjør debattklimaet at svært mange stemmer stilner og at man ikke tør å ytre seg. Da blir vi som samfunn fattigere og mindre kloke.
At byens øverste politiske leder Raymond Johansen legger opp til et giftig debattklima, er direkte udemokratisk og farlig. Det er skuffende å se at Dagsavisen slenger seg på, og bidrar til å stilne motstemmene og fordumme den utenrikspolitiske debatten. Det er et demokratisk problem. Møt oss heller med saklige motargumenter, ikke med merkelapper.
Vi mener at det er bekymringsverdig at Dagsavisen ikke ser at det trengs og bør være rom for å diskutere hva som bør være Norges rolle i den pågående krigssituasjonen. Det er legitimt å stille spørsmål ved om norsk våpeneksport er riktig.
Mange land eksporterer våpen til Ukraina. Rødt har heller ikke tatt til orde for våpenembargo, og vi har aldri tatt til orde for at Ukraina ensidig skal legge ned våpnene. Men argumentene for å gi våpen må veies opp mot faren for at det eskalerer til en storkrig om stadig flere land kaster seg på.
Risikerer vi et våpenkappløp som gir Russland påskudd til å ta i bruk tyngre våpen, de også? Og kan vi få en utvikling hvor land som står Russland nært blir med i krigen på deres side? Det er en helt reell fare vi må ta på alvor. Og kan Norge ha en rolle som tilrettelegger for forhandlinger hvis vi eksporterer våpen til en av partene i krigen? Derfor forventer vi å bli tatt på alvor når vi ønsker en mindre skråsikker debatt om dette spørsmålet.
Er det militærmakt alene som kan få partene til forhandlingsbordet eller er det andre tiltak som vil øke presset mot Russland?
Det er heller ikke sånn at Ap eller andre som støtter å eksportere våpen gir Ukraina alt de ber om. Ukraina har bedt om flyforbudssone, men har fått nei fra NATO til dette. Mener Dagsavisen at de som sier nei til flyforbudssone løper Putins ærend?
Ukraina trenger både hjelp til å forsvare seg og til å kunne delta i meningsfulle forhandlinger. Mange land støtter militært, langt færre bidrar til forhandlingsløsninger. Vi trenger en diskusjon om hvordan Norge best kan bidra til å få slutt på krigen.
Å behandle dette som et moralsk spørsmål, blir en forenkling av et uhyre vanskelig og alvorlig spørsmål. Dette er et reelt dilemma hvor det må gjøres avveininger, ikke et svart-hvitt spørsmål hvor noen er gode og andre er onde.
[ Ap-topp i Oslo om Ernas plan for skolen: – Jeg frykter det kan være direkte skadelig ]
[ Unge Høyre vil ha kjernekraft: – Norge kommer til å trenge mer strøm i framtida ]
