Det er høysesong for klump i halsen og tårer i øynene for stolte foreldre som skal få høre og se sine barn synge nissesanger på juleavslutning og gå i Lucia-tog. Tenk at de er blitt så store! Og kan alle versene i musevisa! Det er klart vi må ta bilde!
Bilder kan du gjerne ta. Video også. En barndom går fort, og bildene hjelper oss å huske. Men så kommer spørsmålet: Hva gjør du med bildene, da?
Som hovedregel kan du ikke dele bilder av andre uten deres samtykke. Heller ikke bilder av andres barn. Dette er det mange som synder mot, kanskje uten å tenke over det: Vi poster gledesstrålende en video av jenta vår som synger så fint, uten å tenke over at vi fikk med et helt Lucia-tog med andre barn i videoen, som ble like eksponert.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/WJ6AIFROKNEOBDBQQQL6F2D6R4.jpg)
Eller et bilde av at ungen endelig turte å gå frem til nissen på juletrefesten – uten å tenke over eksponeringen av de andre barna som står i nissekø. Det finnes noen unntak fra utgangspunktet om at du ikke kan dele bilder av andre, men disse unntakene vil sjelden gjelde når det du tar bilder av er en privat nissefest i barnehagen.
Med dine egne barn er det litt annerledes: Det er i utgangspunktet du som kan samtykke på vegne av dem. Men dette er bare et utgangspunkt.
Barn har et selvstendig rett til privatliv. Det følger både av Grunnloven, barnekonvensjonen og en rekke andre menneskerettigheter. I tillegg har de rett til å bli hørt i alle spørsmål som gjelder dem – også om det som foreldrene bestemmer.
Det er i utgangspunktet ikke forbudt å legge ut bilder av egne barn. Men foreldres rett til å dele opplysninger om egne barn er ikke ubegrenset.
I 2019 behandlet Høyesterett en sak der en mor hadde lagt ut svært opprivende videoer og annet materiale om sin sju år gamle datter i en Facebook-gruppe, som ledd i en kamp mot barnevernet. Hun ble dømt etter straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred.
I en annen sak som også handlet om barnevernet, kom lagmannsretten til at det var best å frata moren foreldreansvaret, og begrunnet det delvis i at hun publiserte svært sensitiv informasjon om barna på internett.
Denne saken fikk Den europeiske menneskerettsdomstolen til behandling tidligere i år. De var enige i at privatlivskrenkelsene var et relevant poeng i saken mot moren.
Barn har et selvstendig rett til privatliv. Det følger både av Grunnloven, barnekonvensjonen og en rekke andre menneskerettigheter.
Disse tilfellene var begge svært alvorlige, og deling av nissebilder vil sjelden nå opp til terskelen for straffedom eller andre inngrep fra det offentlige. Tvert imot er de jo som regel helt uskyldige og koselige, og foreldre har bare gode tanker med delingen av dem.
Det er likevel viktig å stille seg noen spørsmål før en deler. Må alle se disse bildene, eller kan de kanskje heller sendes på SMS til bestemor eller i en lukket gruppe for familien? Er det noe med bildene som kan virke integritetskrenkende for barnet?
Kanskje har barnet ditt en annen oppfatning enn deg om hva som er et fint bilde. Hvis barnet ditt er i stand til å forstå er det best å spørre, for retten til privatliv er barnets egen rettighet.
Det er din jobb som forelder å huske på det.