Bare uker etter at regjeringa leverte et statsbudsjett der satsing på psykisk helse løftes fram som en av de viktigste helsesatsingene, vurderte Oslo Universitetssykehus (OUS) å kutte 200 millioner i nettopp psykisk helse og avhengighet. 15 døgnplasser vil ryke og dagtilbudet til en rekke alvorlig syke vil svekkes.
At regjeringen nå har lagt 2,5 milliarder på bordet for å styrke sykehusøkonomien ser ikke ut til å endre kuttplanene til OUS.
Jeg er dessverre ikke overraska. Psykisk helse har lenge vært en salderingspost i helseforetakene. De store sykehusene i psykisk helsevern nedlegges ett etter ett. Tomtesalget finansierer nye sykehusbygg. De siste tjue årene har fire av ti sengeplasser forsvunnet i psykisk helsevern og liggetiden er redusert med 30 prosent. Men pasientene er det blitt flere av.
Vi har organisert sykehusene våre etter markedsøkonomiske prinsipper. Det innebærer at de er nødt til å styre aktiviteten dit det lønner seg og kutte der det ikke lønner seg. Psykisk helse lønner seg ikke i sykehusene sitt system.
Da er det der de kutter når økonomien settes under press.
[ Alle trodde Marianne Marthinsen skulle bli minister (+) ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/R5WX4OKTPVDG3BFEWV77VGAZII.jpg)
At tjenestene allerede er redusert så kraftig at ventelistene er under enhver kritikk og fagfolk flykter fordi de ikke har rammer til å gjøre en god jobb, spiller ingen rolle.
Hensynet til regnskapet veier tyngst.
Ingvild Kjerkol er ikke den første helseministeren som ikke har fått den satsingen på psykisk helse som hun har bedt om. Bent Høie satt i åtte år uten på noe tidspunkt å få gjennomslag for sin «gylne regel», som instruerte helseforetakene til å sikre at veksten i psykisk helse skulle være høyere enn i somatikken.
Riksrevisjonens knusende rapport om de psykiske helsetjenestene i Norge kritiserer også at departementet ikke fulgte opp da helseforetakene unnlot å følge instruksen fra regjeringa.
Psykisk helse lønner seg ikke i sykehusene sitt system. Da er det der de kutter når økonomien settes under press.
Regjeringa har i sitt oppdragsbrev til helseforetakene blinket ut styrking av psykisk helse som hovedmål nummer én. I tillegg er det gjort et stortingsvedtak på at ingen flere sengeplasser skal kuttes i psykisk helse.
Det betyr åpenbart lite for ledelsen på OUS. Helseforetakene opererer helt frikoblet fra de folkevalgte. Nå skal OUS spare penger til en ekstremt kostbar og kontroversiell utbygging som blir enda dyrere enn planlagt på grunn av priskrisen.
Da kuttes psykisk helse.
[ Den nakne sannheten er at regjeringen er i nød. Kan den lære å spinne? ]
«Her står lederen for sykehusene. Han kan gå inn og bestemme ting av vesentlig betydning». Dette sa daværende stortingsrepresentant KjerkoI til daværende helseminister Bent Høie i en debatt om helseforetaksmodellen i NRK 2019.
Hun etterlyste nettopp politisk styring over sykehusene. I spørretimen rett før psykisk helse-kuttet på OUS ble kjent, spurte jeg Kjerkol om hun var innstilt på å ta politisk styring for å sikre at regjeringen får den styrkingen av psykiske helsetjenester som de har bedt om. Da sa hun at hun var innstilt på å bruke sin styringsrett overfor helseforetakene for å sikre at politiske vedtak ble gjennomført.
Nå forventer jeg at helseministeren griper inn for å sikre at det er politiske beslutninger som former helsetjenestene våre. Vi kan ikke tolerere et kutt i psykisk helse som går på tvers av det oppdraget regjeringen har gitt sykehusene. Eller på tvers av et stortingsvedtak om at ingen flere døgnplasser skal kuttes i psykisk helse.
Nå er det deg vi peker på, Ingvild Kjerkol. Du er lederen for sykehusene. Du kan bestemme ting av vesentlig betydning. Du kan stoppe dette kuttet. Det kan ikke være overbetalte direktører i helseforetakene som gjør prioriteringene i sykehusene av hensyn til budsjett.
Helsetjenestene våre skal formes etter folks behov, vurderinger fra fagfolk og politiske beslutninger.
[ Ut mot nytt skolevegringsprogram: – Direkte skadelig for barn ]