En av de største utfordringene menneskeheten står foran, er omstillingen av energisystemet – verdens største og mest kompliserte maskin.
Vi skal elektrifisere samfunnet med grønn energi til en rimelig kostnad, og samtidig ta hensyn til natur. På toppen av dette, må vi sørge for at forsyningssikkerheten blir høy. I et tilnærmet helelektrisk samfunn må vi gjøre strømnettet smartere og mer fleksibelt enn det er i dag.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/PQDX3I3FEBA7FEDJSBURES6X6U.jpg)
I Norge er vi på god vei med elektrifiseringen av samfunnet. At vi bruker mer strøm, øker påkjenningen på strømnettet. Dermed kan vi oppleve flere strømbrudd i framtida hvis vi ikke gjør noe for å ivareta forsyningssikkerheten.
Her i landet har vi god forsyningssikkerhet, med en oppetid i strømnettet på 99,98 prosent. Det betyr strømbrudd i fattige to til tre timer per år i gjennomsnitt.
En del av forsyningssikkerheten består i å ha nok kapasitet i kraftsystemet til å dekke effektbehovet hos forbrukerne til enhver tid – det vil si: Den mengden «arbeid» strømkundene henter ut av kraftsystemet per øyeblikk.
Om alle skal lade el-bilen, lage middag og varme opp huset sitt samtidig, utfordres kapasiteten i strømnettet.
[ To av grunnene til at Ap-oppgjøret ikke kommer, er Brundtland og Stoltenberg ]
NVE og Statnett har begge pekt på utfordringer med effektbalansen i Norden, og at vi kan forvente effektknapphet i Norge fram mot 2030.
Hele kraftsystemet er nå i endring: Behovene hos forbrukerne har økt og endret seg, og det blir mer sol- og vindkraft. Dette gir en annen belastning på strømnettet enn i dag.
Vi vet ikke nok om hvordan dette påvirker forsyningssikkerheten.
Flere steder er kapasiteten i strømnettet sprengt. Nettselskaper må derfor si nei til næringsvirksomhet som ønsker å utvide eller etablere seg. Det er leit for lokalsamfunnet, som dermed går glipp av arbeidsplasser og verdiskaping.
Strømnettet kan selvsagt bygges ut, noe som også er på gang flere steder. Men å bygge nytt nett er dyrt og tar lang tid.
Kapasitetsproblemer er heller ikke den eneste utfordringen som vil sette forsyningssikkerheten på prøve. Også klimaendringene må håndteres.
Det «nye været» vil avgjøre når sol- og vindkraft kan benyttes. Samtidig vil et våtere, varmere og villere vær gi nye typer ekstraordinære hendelser. I tillegg utgjør cyberangrep en ny type trussel som kraftsystemet må håndtere.
Historien kan dermed ikke fortsette å gi svar på hva vi kan vente oss av risiko – vi må tenke nytt rundt hvordan vi kan sikre motstandsdyktigheten i kraftsystemet vårt og redde forsyningssikkerheten.
[ Er det plass til enda en støyende, eplekjekk bergenser i partilederdebatten? ]
Strømnettet kan selvsagt bygges ut, noe som også er på gang flere steder. Men å bygge nytt nett er dyrt og tar lang tid.
Vi kan ikke ta for gitt at vi alltid vil ha strøm i kontakten når vi trenger det eller at industrien kan holde produksjonen oppe også i framtida. Ikke uten at vi skaffer oss mer kunnskap om hvordan strømnettet kan gjøres mer fleksibelt. Digitalisering av kraftsystemet er derfor en forutsetning for fortsatt god forsyningssikkerhet.
Digitalisering i form av sensorer og målesystemer gir oss store muligheter til sikrere drift gjennom overvåking og styring av strømnettet. I et pilotprosjekt ved CINELDI, et av Norges nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), bruker vi nå en norsk sensoroppfinnelse fra Heimdall Power.
Den kan vise oss hvor mye ledig kapasitet strømnettet egentlig har. Dette gir viktig informasjon i planleggingen for en fremtid der fleksibilitet både i produksjon og forbruk av strøm blir viktige stikkord.
[ Marianne Marthinsen: – Det ble gjort heftige forsøk på å stemple varslerne (+) ]
Vi må finne gode metoder, der strømforbruket fra både husholdninger og næringsaktører enkelt og automatisk kan fordeles bedre gjennom døgnet. Da kan vi utnytte strømnettet best mulig og unngå å bygge nye kabler mange steder.
Det vil spare samfunnet for store kostnader.
En verdensomspennende jakt er nå i gang på smarte løsninger for et mer digitalisert og fleksibelt strømnett. Vårt eget forskningssenter har skapt flere slike, men vi er ennå ikke i mål. Sammen bør forskningsmiljøene, kraftbransjen og politikerne jobbe intensivt for å nå klimamålene og samtidig sikre strøm til alle.
Det siste året har klima, naturinngrep og strømpriser fått mye oppmerksomhet. Men også forsyningssikkerhet, som nå altså utfordres av både kapasitetsproblemer, klimaendringer og cyberrisiko, er en forutsetning for det grønne skiftet.
Strømnettet vårt er selve ryggraden i frakt av fornybar energi fra produsent til forbruker.