Arbeiderpartiet har i sitt nyeste partiprogram sagt at antall tester i skolen bør reduseres, men samtidig som antall tester skal reduseres så sier programmet at PISA-testen skal beholdes.
OECD sin PISA-test (Programme for International Student Assessment) er altså fortsatt en del av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) selv om PISA-testen ikke forholder seg til målene i den nasjonale læreplanen. Men det kan være midlertidig.
NKVS ble innført i 2004 og skulle samle alle tester og undersøkelser som kunne være til hjelp for å vurdere kvaliteten på norsk utdanning. Kvalitetsvurderingssystemet ble opprettet som følge av utredningen fra kvalitetsutvalget ledet av Astrid Søgnen i 2001, som resulterte i St.meld.nr 30 (2003–2004) «Kultur for læring».
Dette var skolereformen som la grunnlaget for Kunnskapsløftet, et læreplanverk med klare mål for opplæringen. I «Kultur for læring» er både OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og PISA nevnt over 10 ganger i tillegg til de bibliografiske referansene.
Det er åpenbart at PISA brukes som evidens i norsk sammenheng for å måle utdanningskvalitet. Faktisk er OECD (der PISA inngår) en av de mest refererte kunnskapskildene i nordisk sammenheng.
[ Som voksen begynte Thomas på Ritalin: – Det føltes som en identitetskrise (+) ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/GF4LTD7PABAURNXFJCLJGZMJ6U.jpg)
Men ifølge forskere ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) ved UiO kan det ikke trekkes årsaksbestemte forbindelser mellom norsk deltakelse i internasjonale tester og skoleendringer som har hendt de siste tjue årene (Björnsson and Olsen 2018). Ifølge dem er det ikke alltid skolepolitikk fra OECD følges opp i nasjonal sammenheng.
Ofte når politikere refererer til PISA, er det ikke nødvendigvis fordi PISA-resultatene har overbevist dem eller gitt dem ny innsikt, men fordi tallene kan brukes til å legitimere deres egen skolepolitikk, som er blitt utformet uavhengig av PISA.
På slutten av 1980-årene ble det uttrykt fra OECD at Norge manglet kunnskap om utdanningssystemets «output», det vil si elevenes kunnskapsoppnåelse og prestasjoner, og at det derfor var vanskelig å holde oversikten over kvaliteten i det norske utdanningssystemet.
Det ble anbefalt fra OECD på den tiden å implementere tester for å holde oversikten over skolekvaliteten og kontroll på utdanningssystemet. Norges deltakelse i PISA ble avklart i 1990-årene og ble spesielt implementert under Arbeiderpartiets styre.
[ Migrenepasient Beate (35) tvinges til et mørkt soverom: – Jeg gråt av angst da reglene kom (+) ]
Starten av 2000-tallet var preget av «PISA-sjokk». Resultatene fra den første PISA-undersøkelsen var middels gode og skolen hadde ifølge statssekretær Helge Ole Bergesen i Bondevik II-regjeringen vært for preget av en skolepolitikk som ikke stilte nok krav.
Det ble en «flying start» for den konservative skolepolitikken i mindretallsregjeringen bestående av KrF, Høyre og Venstre. Det skulle nå bli fokus på kvalitet gjennom målformuleringer, målinger, resultater og offentliggjøring. PISA var dermed velkommen som et kontrollverktøy for skolens kvalitet.
Men PISA forholder seg ikke til nasjonale læreplaner. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) og PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er de internasjonale testene som forholder seg nasjonale læreplaner. PISA har derimot en universell tilnærming til kompetanse på områdene lesing, matematikk og naturfag.
Det betyr at OECD mener at testen måler kompetansen som verdens befolkning bør ha for å kunne mestre fremtidens samfunn. PISA er blitt plassert i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i Norge selv om testen ikke måler kompetanser som er formulert i norske læreplaner.
Spørsmålet er da om PISA måler nasjonal kvalitet når det er forskjell på hva som læres og hva som måles.
Arbeiderpartiet har i sitt nyeste partiprogram sagt at de skal de gjennomgå grunnskolens kvalitetsvurderingssystem (dette har også Sp sagt) for å forbedre styringen.
Dette skal de gjøre sammen med skoleledere og lærere. Målet er å fremme mer og bedre læring i skolen. I tillegg vil de ha en tillitsreform som skal skape mindre byråkrati og rapportering. Ifølge Ap skal antallet tester i skolen reduseres.
Men samtidig som antall tester skal reduseres så sier partiprogrammet at PISA-testen skal beholdes. Norge skal fortsatt delta, men med et kritisk forbehold om hva PISA-testen og andre tester måler. Senterpartiet har derimot sagt at de vil avvikle norsk deltakelse i PISA-testen.
[ Regjeringen lover økt strømstøtte tidligere og vurderer begrensninger i eksporten ]
Ofte når politikere refererer til PISA, er det fordi tallene kan brukes til å legitimere deres egen skolepolitikk.
I 2008 gjennomførte Utdanningsforbundet en spørreundersøkelse blant skoleledere og lærere med totalt 603 respondenter.
Der fremkommer det at rundt 80 % av både lærere og skoleledere i grunnskolen mener at PISA-testen ikke gir et korrekt helhetsbilde av kvaliteten i norsk skole. Rundt 60 % av både lærere og skoleledere mener at PISA-testen heller ikke måler ferdighetene som kreves for fremtidens samfunn. Rundt 50 % av både lærere og skoleledere mener at PISA ikke måler sentrale sider ved norsk skole.
Halvparten av skolepersonellet anerkjenner ikke PISA-testen som et måleverktøy for kvaliteten på det norske utdanningssystemet fordi testen ikke måler kunnskapen som formidles i norsk skole. Også Utdanningsforbundet, som representerer skolepersonellet, har sagt (2016) at de vil støtte forslaget om å avvikle norsk deltakelse i PISA.
Oppsummert: I skolen skal antall tester reduseres. PISA er ikke basert på nasjonal læreplan, men inngår i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Senterpartiet vil avvikle PISA-testen. Skolepersonell er ikke enstemmig i at PISA måler sentrale sider ved den norske skolen, og Utdanningsforbundet støtter forslaget om å avvikle PISA. Arbeiderpartiet har sagt de skal samarbeide med partene i skolen.
Det kan bety slutten for PISA.